1 LIBER PRIMUS
1. Peritissimorum uirorum prouidum semper esse debet consultum commoda
ecclesiae catholicae non paruipendere nec ab obuentu perfectionis eius
desistere, uel si qua uitio cuiusque hebetudinis sese interserunt commenta
piae religiositati adultera, nullatenus improbo neglectu silentii in maiorem
perniciem sinendum accrescere, quia quantum meritis praeclarae conuersationis
seu sanctae doctrinae gradibus sancta ecclesia in superna euehitur, in
sublime eleuatur, ubique incremento fidei dilatatur, tantum etiam aut eo
amplius incuria negligentium deicitur, impulsibus horum misere concutitur
et quorundam socordia ad ima proicitur. |
|
| 2
Hinc prouenit ut auctae uires peruersorum detrimentum semper fidelibus
ingerant dispendiumque gregi pusillo, cui complacuit Patri dare regnum,
exaggerent, dum aliquando torpenti silentio omni- (370) bus contentis seu
proniori lapsu ultimo uitiorum abysso immersis nullus adsit qui redimat
neque qui saluum faciat, dicente propheta: 'Non ascendistis ex aduerso
neque opposuistis murum pro domo Israel, ut staretis in proelio in die
Domini', |
|
| 3 illius etiam quam maxime uaticinium
prophetae formidans quo socordiam inutilium pastorum Dominus contestatur
'Ecce', inquiens, 'uos lac comedistis et lanis operiebamini; oues autem
meas lupi inuaserunt'; et dum non procuratis pascua salubria, ab inimicis
eis sunt herbae morbidae procuratae. |
|
| 4 2. Quapropter ne canis
mutus et non ualens latrare appellarer a Domino, siue ut euaderem in futurum
negligentium iudicium, conatus sum ex pauperrimo nostrae scientiae scrinio
depromere aliqua et ex olerum ferculis tamen catholico studio apparatis
fidelium saturare esuriem, eorum scilicet, qui ueritatem fidei Xpianae,
sicut a sanctis patribus acceperunt, sana credulitate retentant, ne desistente
procurationis nostrae salutari edulio letiferum ab inimicis sumerent cibum. |
|
| 5 Ideoque urgente me diuinae
caritatis stimulo et consultum gerens catholicae plebis, quam nutantem
in certaminibus militum Xpi cognoui, seu obuius illis studens occurrere
ense uerbi Dei accinctus, qui non solum eos recipere inter martyres nolunt,
uerum etiam ore sacrilege conuiciis atque blasphemiis impetentes rediuiuum,
si possibile est, quieti[s] sanctorum implodunt supplicium, seu dignis
beatorum satisfacere memoriis anhelans, qui caelo regnantes exemplaria
uictoriarum suarum mortalibus reliquerunt, libuit mini pro modulo exigui
ingenii talibus rebus insistere nostroque licet rusticano sermone paruipendulos
informare, aemulis contraire et caelo tenus acta sanctorum extollere. |
|
| 6 3. Sed nescio quo tendere
rea mens poterit, cui legalis auctoritas ex uoce Domini occurrit dicens:
'Peccatori autem dixit Deus: Quare tu enarras iustitias meas et adsumis
testamentum meum per os tuum?' (Sl 49,16) |
|
| 7 Hinc silere decreueram,
hinc melius ab huiusmodi intentione abducere me iudicaueram, quoniam nefas
esse putabam os nulla sanctitatis ope subnixum temere acta elucubrare sanctorum,
siue quod maiestati rei gestae nostrum imbecille ingenium consideraui posse
succumbere, quia sic diuina res humanum supergreditur conatum, sic lingua
terrenis incumbens aetherea non potest mysteria loqui; sic praedicare libere
nescit qui minus peccatis liber exsistit, sic abnuendum creditur dogma
eiusdem cuius uitiis infecta est uita. |
|
| 8 Sed numquid mercedem
suam coram (371) Domino perdet mens talibus oblectata studiis aut aeternorum
uacua, bitur gratia munerum? Qui init quod Deo est placitum, etsi non effectumcerte
uel pium geret affectum. Aut non erit coram Domino compensandum quod hi,
qui zelo Dei armati contra hostem publicum apertumque gesserint bellum,
in eo nos ineffabilium attollat laetitia gaudiorum? |
|
| 9 Sicut enim mihimet nescius
non sum peccatis obnoxium sceleribus implicatum me ipsum esse, ita quoque
de dementia Redemptoris mei nullatenus sum diffisus, qui reprobans peccatores
ab officio praedicandi, quia non licet committere cani sancta Domini, non
refutat peccatorum utilem uoluntatem in id quod sibi placet. |
|
| 10 Quapropter ilico mens deiecta
erigitur Xpmque instituentem ac promittentem recolens spe quodam modo possibilitatis
animatur, qui ait: 'Aperi os tuum et ego adimplebo illud', (Sl 80,11) et
alibi: 'Dominus dabit uerbum euangelizantibus in uirtutibus multis'. (Sl
67,12) |
|
| 11 Inde uoti compos effectus
credo quod idem magister uerus dignabitur nobis conferre praeconabile uerbum
ad instructionem catholicorum honestam, ad laudem sanctorum dignissimam
et ad expugnationem aduersariorum efficacissimam, qui praestitit animali
irrationali eloqui ritu hominum. |
Derfor tror jeg, mægtig drevet af mit løfte, at den samme
sande læremester, der gør os værdige til at frembære
herold-ordet til ærværdig instruktion af katolikkerne, til
højværdig ros for de hellige og til effektiv gendrivelse af
modstanderne, som også fik et umælende dyr til at tale efter
menneskers riter. (Bileams æsel, 4 Mos 22,21-36) |
12 Et sicut me indignum tanto
opere fateor, ita quoque sui perfectione non solum erui culpis confido,
uerum etiam poenis abstractus praestantiorem gratiam interuentu eius apud
Dominum inuenire spero, ut est illud philosophicum:
'Hoc opus, hoc olim [me] forsan me substrahet igni'. (Iuuenc.
De natui. Praef. 30) |
Og ligesom jeg indrømmer, at jeg er uværdig til denne
opgave, således stoler jeg ikke blot på, at jeg ved hans fuldkommenhed
rives ud af min brøde, men jeg håber også på at
finde en mere varig nåde, når jeg er draget bort fra straffene
og kommer ind foran Herren, som det hedder hos filosofferne:
'Denne gerning, den drog mig muligvis engang bort fra ilden'. |
| 13 4. Igitur de memoriis martyrum
quidpiam me locuturo, principium orationis nostrae ad uos dirigatur, o
sancti fratres nostri et sorores in Xpo beatae, ex quorum collegiis sacratissima
Deo libata est hostia, non uerens paedorem inculti eloquii, non uenustatem
leporemque affectans liberalis studii, quod nullius instituentis magisterio
traditum habui, praesertim cum et in huiuscemodi rebus magis nouerim simplicem
ueritatem esse obseruandam quam tonantem Musarum turgidam pompam. |
4. Derfor vil jeg sige lidt om martyrernes minde og først rette
vor tale til jer, hellige brødre og salige søstre i Kristus,
fra hvis forsamling det højhelligste drikoffer er udgydt for Gud,
uden at skamme mig for det smudsige i min udannede talestil, uden at lade
mig påvirke af de frie studiers ynde og skønhed, som jeg ikke
har fået noget af fra nogen fast lærestol, især eftersom
jeg også i den slags sager véd, at den simple sandhed skal
adlydes mere end den højttonende, svulmende pomp fra muserne. |
| 14 Loquar etiam tibi, o uniuersalis
ecclesiae sanctae conuentus, ut uerbum ueritatis, quod ore nostro edicitur,
placidis mentium ulnis am- (372) plectens nullatenus praedicationis nostrae
arcendam uelis doctrinam, quae apostolica affirmante auctoritate libera
ad instructionem omnium redditur, cum unius fidei auditores uario discretes
talento diuerso praeceptorum accendit oraculo, et ibi acriorem spiritu
patientiae uirtutem demulcet, ubi mitem uiuido iubentis imperio perarmauit,
uni dicens: 'Argue, obsecra, increpa in omni patientia et doctrina' (2
Tim 4,2), alteri uero praecipiens: 'Argue cum omni imperio. Nemo te contemnat'.
(Tit 2,15) |
Jeg vil også tale til dig, du universelle kirke af de helliges
forsamling, så at sandhedens ord, som tales til vort øre, |
| 15 Unde parati estote omni homini
reddere rationem petere a uobis uolenti de illa quae in eo manet spe, ne,
quod absit, stupido auditu sanae doctrinae dogmata respuentes illius quondam
apostolicae imputationis sententiae obnoxii iudicemini, qua dicitur: 'Erit
enim tempus, cum sanam doctrinam non sustinebunt, sed ad sua desideria
coaceruabunt sibi magistros prurientes auribus, et a ueritate quidem auditum
auertent, ad fabulas autem conuertentur'. (2 Tim 3,4f) |
For der vil komme en tid, da folk ikke vil finde sig i den sunde lære,
men skaffe sig lærere i massevis efter deres eget hoved, fordi det
kildrer deres ører. v4 De vil vende det døve øre
til sandheden og slå sig på myter. (2 Tim 3,4f) |
| 16 Quia sicut nobis incumbit
officiositas praedicandi, ita uobis subest necessitas audiendi. Nec propter
hoc quod nos inordinate degimus turpique conuersatione deicimur, respuendum
uerbi Dei documentum arbitremini, quoniam plerumque in magna domo patrisfamilias
nouimus haud ambigue conuersari adseclas deploratae uitae, quorum ministerio
familiares dominorum interdum expediuntur necessitates;
nam et imperatoribus mundi plumbeis adducitur cuniculis unda, et inter
sacra Domini uasa auro argentoue conflata pretiosorum lapidum ornamentis
percompta etiam non abicienda habentur testacea. |
|
| 17 Solet enim peccator sorti
Dei immixtus cotidie in aures populi haec dicere: 'Dominus ait: Proclama,
de transgressionibus praeceptorum Dei plebem argue, de seueritate
iudicii, quae peccatorum debetur excessibus, contestare, de redditu
ueniae et spe promerendae clementiae admone', cum tamen ille ipse nec modum
sibimet in criminibus ponat nec terrorem futuri examinis metuat et quod
aliis praedicat moribus ipse impugnat. |
|
| 18 Uerbo autem eius nonnulli
intenti ab illicitis abstinent et perfectioribus adhaerent, de quibus in
euangelio dicitur: 'Omnia quaecumque dixerint uobis obseruate et facite,
secundum opera uero illorum nolite facere; dicunt enim et non faciunt;
alligant onera grauia et importabilia et imponunt ea humeris hominum, digito
autem suo nolunt ea mouere'. (Matt 23,3f) Unde congruit ut, cum ecclesia
possidet rectorem uitae moribus deiectum, non contemnendam eius praedicationem
existimet, quamuis hanc ipse prauis actibus impugnet. |
Alt det, de siger til jer, skal I derfor gøre og overholde,
men I skal ikke gøre, som de gør, for de gør ikke
selv, hvad de siger. v4 De binder tunge og uoverkommelige byrder
sammen og lægger dem på menneskers skuldre, men selv vil de
ikke røre dem med en finger. (Matt 23,3f) |
| 19 Officium itaque uulgi est
intendere ad contionantem et audire dicentem et doctoris praedicationem
operando exequi, et non proprium iudicium de praepositorum mentis ferre,
quos (373) suo Dominus distringendos examini reseruauit dicens: 'Propheta
namque et sacerdos polluti sunt et in domo mea inueni malum eorum, ait
Dominus. (Jer 23,11f) . |
Både profeter og præster er gudløse,
selv i mit hus har jeg mødt deres
ondskab,
siger Herren. (Jer 23,11) |
| 20 Idcirco uia eorum erit quasi
lubricum in tenebris; impellentur enim et corruent in ea. Afferam enim
super eos mala, annum uisitationis eorum', et iterum: 'Mihi uindictam et
ego retribuam, dicit Dominus'. (Deut 32,35; Rom 12,19) Et licet haec quam
dudum digessi auctoritas meriti mei defensionem inquirat et quibus modis
iustorum legem euadere non possim ostendat, plus tamen simplicem religiosorum
conuentum accendere anhelat, ne sancta sanctorum quamuis ore improbo edita
respuat. |
Derfor bliver deres vej glat, de stødes ud i mørket,
og dér skal de falde. For jeg bringer ulykke over dem i straffens
år, siger Herren. (Jer 23,12) Og atter: "Hævnen og gengældelsen
tilhører mig". |
| 21 5. In horum igitur certaminibus
confessorum tanto alacrioribus animis est exsultandum tantaque libertate
cordis et uocis gloriosum consummatae uictoriae cursum ferendum, quanto
his diuina uox indulgentissimae sponsionis uerum salutis confert solacium
dicens: 'Qui perseuerauerit usque in finem, hic saluus erit', (Matt 10,22)
quoniam ueraciter cognouimus non incohantibus deberi praemium, sed perseuerantibus. |
Men den, der holder ud til enden, skal frelses. (Matt 10,22). |
| 22 Adeo illa primordialis abrenuntiatio
rerum mundique contemptus praecipuis uotis et studio ardentiori ab eis
exercitatus est, ut contuendi uelocius Deum et beatorum fruendi consortio
desiderium haberent, ut etiam labentis uitae obnixe occasum appeterent,
melius putantes sub unius puncti spatio ferre sententiam hominum, quae
ilico nulla intercidente dilatione eos ferret ad caelum, quam per uaria
et longa discrimina temporum cum graui molestia sustinere uersutias daemonum. |
|
| 23 Et Dominus quidem ad officium
praedicandae ueritatis discipulos imbuens impauida eos audacia iubet esse
contentos, dicens: 'Euntes per uniuersum mundum praedicate euangelium omni
creaturae, baptizantes eos in nomine Patris et Filii et Spiritus Sancti.
Qui crediderit et baptizatus fuerit, saluus erit; qui uero non crediderit,
condemnabitur', (Mark 16,16) et iterum: 'Nolite timere eos qui occidunt
corpus, quia non habent quid amplius faciant; sed potius eum timete qui
potest corpus et animam perdere et mittere in Gehennam'. (Matt 10,28) |
»Gå ud i alverden og prædik evangeliet for hele skabningen.
v16 Den, der tror og bliver døbt, skal frelses; men den, der
ikke tror, skal dømmes. (Mark 16,15f)
Frygt ikke dem, der slår legemet ihjel, men ikke kan slå
sjælen ihjel, men frygt derimod ham, der kan lade både sjæl
og legeme gå fortabt i Helvede. (Matt 10,28) |
| 24 'Uos estis lux mundi. Non
potest ciuitas abscondi super montem posita, neque accendunt lucernam et
ponunt eam sub modio'. (Matt 5,14f) 'Quod dico uobis in tenebris, dicite
in lumine, et quae in aure audistis, praedicate super tecta'. (Matt 10,27)
Quod in mysterio cognouistis, apertius enarrate; quod didicistis abscondite,
publice loquimmi; quod uos erudiui in paruo Iudaeae loco, in uniuersis
urbibus et in toto mundo audacter dicite. |
I er verdens lys. En by, der ligger på et bjerg, kan ikke skjules.
v15 Man tænder heller ikke et lys og sætter det under
en skæppe, men i en stage, (Matt 5,14f) Hvad jeg siger jer
i mørket, skal I tale i lyset, og hvad der hviskes jer i øret,
skal I prædike fra tagene. (Matt 10,27). |
| 25 Docet fiduciam praedicandi,
ne apostoli abscondantur ob metum et sint similes lucernae sub modio, quoniam
hi qui libertatem faciendi (374) uerbum in populis diuinitus acceperunt
nequaquam resilire a praedicatione ueritatis, etiam periculis imminentibus,
debent, ut non lucernis sub modio, sed supra candelabrum positis comparentur. |
|
| 26 6. Et licet formidolosis
facultas collata sit declinandi rabiem persecutionis, non tamen passim
hoc obseruandum est a perfectis, qui iam praescia Redemptoris potentia
denotati et conscripti quasi ab immensis legionibus ad exercitium proeliorum
Dei electi sunt, ut si propter ueritatem mors cruenta eis occurrat, non
curandum est de iactura membrorum, ubi sine dubio solacium uitae perennis
acquiritur animarum, dicente Domino: 'Si quis uult post me uenire, abneget
semet ipsum et tollat crucem suam et sequatur me. Qui enim perdiderit animam
suam propter me, in uitam aeternam inueniet eam'. (Matt 16,24f) |
Da sagde Jesus til sine disciple: »Hvis nogen vil følge
efter mig, skal han fornægte sig selv og tage sit kors op og følge
mig. v25 Den, der vil frelse sit liv, skal miste det; men den, der
mister sit liv på grund af mig, skal finde det. (Matt 16,24f) |
| 27 Inde sancti uiri placidis
auditibus ueritatem euangelicam capientes earn totis nisibus adimplere
contendunt, scilicet uiam sanctae confessionis uirtutem huius praeconii
esse solummodo arbitrantes. Qui ilico relictis urbibus et his quae mundanis
haerent affectibus, auida rapiendi regnum Dei cupidine conflagrantes, 'circuierunt
in mellotis et in pellibus caprinis egentes, angustiis afflicti, quibus
dignus non erat mundus, in solitudinibus errantes, in montibus et in speluncis
et in cauernis terrae' (Hebr 11,37f), exspectantes Dominum qui saluaret
eos a pusillanimitate animi et tempestate. |
eller gik omkring i fåreskind og gedehuder og led nød
og trængsler og blev mishandlet; v38 de var for gode til denne
verden og måtte flakke om i ørkener, på bjerge, i huler
og i jordens kløfter. (Hebr 11,37b-38) |
| 28 Sed ista pro nihilo computantes,
immo uero contra spiritalis nequitiae hostem dubium quotidie agonem gerentes,
nutu Dei mortificatione subita temporalis uitae accenduntur et secundum
apostolum dissolui cupiunt et esse cum Xpo, uiam compendii requirentes
qua de corpore mortis huius eruti propere ad caelestem patriam peruenirent
et pia uiolentia regnum Dei arriperent. |
|
| 29 Sic quoque armati lorica
iustitiae in forum prosiliunt praedicantes euangelium Dei principibus et
nationibus mundi. Super Xpm montem excelsum contemplatione mentium eleuati
didicerunt
confessores beati ex psalmistae oraculis iustitiam Domini in ecclesia magna
fore adnuntiandam (Sl 39,10), et ideo perfecto odio contra aduersarios
ecclesiae insurgentes arguunt impios de falsidica uatis iniqui doctrina,
praestigiis, sacrilegiis et uanitatibus saeculi plena; |
Og således, rustet med retfærdighedens brystplade, går
de ned på torvet og prædiker Guds evangelium for verdens fyrster
og nationer. De salige bekendere er ophøjet over Kristus, det ophøjede
bjerg, ved betragtning af løgnen, og de har lært af salmistens
orakeltale, at Guds retfærdighed skal bekendtgøres i en stor
forsamling, (Sl 40,10) og derfor kan de optræde med et fuldkomment
had imod kirkens modstandere og gendrive de gudløse angående
spåmandens falske og uretfærdige læresætninger,
der er fulde af tidsalderens bedrag, bespotttelser og forfængeligheder. |
| 30 detestantur quoque et maledictionibus
auctorem tantae peruersitatis impugnant eundemque coetum talibus inseruientem
culturis perenni anathemate damnant, et ita interriti contra hostem publicum
apertum ueritatis erigentes uexillum, utpote ante fores praetorii et in
ipso accessu palatii proferentes testimonium in ducem perditionis, confusionis
et ignominiae, non uerentes quod suppliciorum pro eadem ueritate subirent
tormentum aut qualibus (375) periculis uitae huius haberent occasum, quippe
quos immensus urgebat ardor migrandi ad caelum, festinantes uidere faciem
eius cui seruierunt. |
Og de kan fornægte og med forbandelser bekæmpe ophavsmanden
til denne store fordrejning og de kan fordømme med en varig forbandelse
selve den forsamling, der dyrker den slags kult. Således oprejser
de åbenlyst sandhedens fane mod den offentlige fjende, så at
de bærer vidnesbyrd foran paladser og helt op til paladsets indgang
imod fortabelsens, forvirringens og beskæmmelsens fører. De
frygter ikke for, at straffene for denne sandhed fører til pinsler,
eller for, at de skal møde deres død ud fra dette livs farer.
Ja, en meget brændende iver efter at rejse til himlen, får
dem til at skynde sig med at se hans ansigt, som de har givet deres tjeneste. |
| 31 Stimulatur zelo
ultionis cohors iniqua gentilium celerisque animaduersionis emergit uindicium
in obtrectatores sectae suae, nescientes quia illi, ut hunc praecocem obitum
exciperent, liberis uocibus inimico iustitiae et aduersario ecclesiae Dei
progressu ultroneo restiterunt, loquentes de testimoniis Domini in conspectu
regum et nihil uerentes, quia nihil aliud mortem suam quam uitam perpetuam
existimantes sponte interitum carnis exoptant, uoluntarium Deo animarum
suarum sacrificium offerentes. |
Den sidstes iver ophidsedes og den ulige skare
hedninger opblussedes, da de blev klar over det øvrige, til hævn
mod dem, der nedgjorde deres sekt, idet de ikke vidste, hvorfor disse,
idet de påtog sig denne forudskikkelse til deres død, med
fri stemme stod op imod og gik frem imod fjenden af retfærdighed
og mod Guds kirkes modstander, idet de udtalte vidnesbyrdet om Herren overfor
konger og intet frygtede, fordi de håbede på ingen anden død
end det evige liv, så de ligeud ønskede kødets undergang,
idet de frivilligt tilbød Gud deres offer. |
| 32 Quibus recte prophetica uoce
cantatur: 'Qui sponte obtulistis de Israel animas uestras ad periculum,
benedicite Dominum' (Dom 5,2). Ac per hoc ueri imitatores Pauli apostoli
mihi esse uidentur, qui ait: 'Si quis uobis euangelizauerit praeter quod
accepistis, anathema sit' (Gal 1,9). Cuius testimonii informati oraculis,
prosiliunt contra angelum Satanae et praeuium Antixpi, patule ea quae sancta
sunt confitentes, quae nunc etiam omnis ecclesia Hispaniae quamquam clandestinis
ut oppressa praedicat uocibus. |
Det er ret, at der af den profetiske røst synges
om dem: "O I, som frivilligt frembar jeres sjæle for Israel i faren,
pris Herren!" (Dom 5,2). Og derfor synes jeg, at de er sande efterlignere
af Paulus, som siger: "Hvis nogen forkynder jer et andet evangelium end
det, I tog imod, forbandet være han". (Gal 1,9) Ledet af disse vidnesbyrd
fra den hellige skrift, går de frem mod Satans engen og Antikrists
forløber, idet de åbenlyst bekender det, som er helligt, det,
som selv nu hele den spanske kirke prædiker, skønt den gør
det undertrykt og med dæmpet stemme. |
| 33 7. Nam idem peruersi dogmatis
auctor et multarum animarum perniciosus euersor inter ceteros post ascensionem
Domini haeresum institutores solus nouae superstitionis sectam instinctu
diaboli condens procul ab unione catholicae ecclesiae separatur. |
7. For denne ophavsmand til fordrejede læresætninger
og denne opvækker af mange sjæles fordærv har efter de
mange kættere, der opstod efter Herrens himmelfart, helt for sig
selv opstillet en ny sekt af overtro efter djævelens tilskyndelse
og adskilt sig milevidt fra en sammenhæng med den katolske kirke. |
| 34 Prophetarum uaticinia respuens
et apostolorum doctrinam infamans, sancti quoque euangelii ueritatem conculcans
piorumque doctorum dogmata abnegans et ridiculum potius quiddam quam rerum
necessariarum causas (n34) per eandem sectam suam insinuans,
edocuit Xpm Dei Uerbum esse et prophetam quidem magnum, nulla tamen potentia
diuinitatis subnixum, ceteris hominibus similem, sed non Deo Patri aequalem;
comessationes quoque in paradise et carnis proposuit uoluptates. |
Han lod hånt om profeternes forjættelser, han
nedgjorde apostlenes lære, foragtede den evangeliske sandhed og fornægtede
de fromme doktorers læresætninger og han påstod, at det,
vi regner for nødvendigt, ikke er andet end latterlige ting, han
lærte ganske vist, at Kristus er Guds ord og en stor profet, men
mente ikke, at han blev understøttet af nogen guddommelig magt,
men var lig med andre mennesker, og ikke kunne ligestilles med Gud fader;
han lærte, at der i paradiset både er vellevned og kødelig
lyst. |
| 35 Quam quaestionem uir dissertissimus,
magnum temporibus nostris ecclesiae lumen, Speraindeo abbas, cum contra
nugas huius nefandi stylum admoueret et uno opusculo ex eius deliramentis
nonnulla niteretur arguere, in sexto ipsius libelli capitulo, quasi ex
uoce cultorum eius obiectionem inducens ac deinceps suam proponens sententiam,
ita disseruit dicens: 'Future, aiunt, in saeculo cuncti ouantes adsportabimur
in paradisum; ibi namque nobis a Deo erunt mulieres concessae pulchrae
et supra hominum naturam spe- (376) ciosissimae atque nobis in uoluptatem
praeparatae. |
Dette spørgsmål behandlede en lærd mand,
et stort lys i vor tids kirke, abbed Speraindeo, da han greb pennen imod
denne ugudeligheds narrestreger og i et lille værk søgte at
argumentere imod nogle af hans forvorpenheder; han skrev i sin bogs sjette
kapitel, idet han indførte en indvending fra profetdyrkerne og derefte
fremførte sin mening. Han skrev: "I det kommende liv skal alle vi
der jublende er knyttet samme i denne tidsalder føres bort til paradis;
for dèr vil der af Gud gives os smukke kvinder, prægtige ud
over menneskets natur, forberedt for os til vor lyst. |
| 36 R, Nequaquam ergo uestri
in paradiso beatitudinis obtinebunt statum, si eorum uterque sexus uacauerit
exercitio fluxae libidinis. Hoc non erit paradisus, sed lupanar et locus
obscenissimus, cum Dominus, sciscitantibus Pharisaeis cuius in resurrectione
illa mulier coniux existeret, quae septem fratres secundum legem Moysi
acceperat ad suscitandum proximi semen, respondent: "Erratis nescientes
scripturas nee uirtutem Deis". «Filii huius saeculi nubent
et tradentur ad nuptias; in resurrectione autem nee nubent
nec tradentur, sed erant sicut angeli in caelo". (Matt 22,29f) |
Svar: På ingen måde vil I opnå salighedens
stadium, hvis begge køn hengiver sig til udøvelse af lystens
flod. Dette vil ikke være et paradis, men et bordel og et obskønt
sted, eftersom Herren, da farisæerne udspurgte ham om, hvem der i
opstandelsen skulle have den kvinde til hustru, som havde haft syv brødre
til mand, for efter moseloven at hjælpe sin næste til afkom,
svarede: »I er på vildspor, for I kender hverken Skrifterne
eller Guds magt. v30 I opstandelsen hverken gifter man sig eller
giftes bort, men er som engle i himlen". (Matt 22,29f) |
| 37 Taceam sacrilegum illud et
totis catholicorum auditibus immane facinus respuendum, quod de beatissima
uirgine mundi regina, sancta et uenerabili Domini et Saluatoris nostri
genitrice Maria canis impurus dicere ausus est. Protestatus enim est —salua
loquor reuerentia tantae uirginis— quod eius foret in saeculo uenturo ab
se uiolanda uirginitas. |
Og så vil jeg slet ikke tale om, at han udspyr den
bespottelse og den uhyre forbrydelse mod hele det katolske folk, at han
vover at sige om den højsalige jomfru verdens dronning, at vor Herres
og Frelsers mor, den hellige og ærværdige Maria, er en uren
hund. Han erklærede nemlig -- og jeg taler i sikker ærbødighed
for en så stor jomfru -- at hendes jomfruelighed i de tider, der
kommer, vil blive krænket af ham. |
| 38 O uacuum cerebro caput et
priuilegio Satanae occupata praecordia! O uas perditum et habitaculum spirituum
immundorum! O frustatim praecidendam ense bicipiti linguam! O organum daemoniorum
et symphoniam Zabuli! Quis furor quaeue dementia tantis te blasphemiis
inquinari compulerunt? |
O hvilket hjernetomt hoved! Hvilke Satanbefængte indvolde!
Hvilket kar for fortabelse! Hvilken bolig for urene ånder! Hvilken
bedragerisk tvetunget tunge, lige til at skære af med sværdet!
Hvilket organ for dæmoner, hvilken Zabulis symfoni! Hvilken rasen
og hvilket afsind har drevet dig til at besudle dig med så store
bespottelser? |
| 39 Quis te, o sordium cloaca,
laqueus perditionum, gurges iniquitatum et omnium uitiorum sentina, sensibus
priuauit humanis, ut non modo tibi sat fuerit tot nationibus inferre interitum,
quibus praestigiosum documentum suasisti et totis nisibus nunc et in future
luxuriarum obscenitatibus inseruire, sed etiam in Creatore scelus operari
aggresus es, impius temerator, asserens caeleste hospitium et receptaculum
Spiritus Sancti incontaminatum, incoinquinatum, purum, sanctum et mundum
sacrilegiis immunditiae tuae in future saeculo contaminandum? |
Hvem, o du spådommenes kloak, du de fortabtes snare,
uretfærdighedens malstrøm og alle lasters bærme, hvem
har berøvet dig al menneskelig følelse, så du ikke
blot har mættet dig ved at påføre så mange nationer
undergangen, for hvilke du har udtænkt blændværksdokumenter
og som du nu og i fremtiden betjener med al hjælp til obskøn
luksus, men så du også er begyndt at foretage forbrydelser
mod Skaberen, du ugudelige frækhed, som forsikrer, at det himmelske
refugium og Helligåndens tilflugtssted, som jo er ubesmittet, utilsølet,
rent, helligt og uberørt, i den kommende verden skal være
forurenet med dine besudlende bespottelser? |
| 40 Quae nutu superno Uerbum
deitatis utero suo excipiens carne sua Creatorem uestiuit saluoque pudore
ipsum Uerbum ad redimendam in morte creaturam praecipitem edidit;
quae omnis tactus aspectusque expers uirilis expauit salutationem angelicam,
et licet sine uiro nullam fetari posse cognosceret, tamen superno credula
numini se ad huiusmodi inusitatum conceptum electam Deo reuelante sciens
consentit et dicit: 'Ecce ancilla Domini, fiat mihi secundum uerbum tuum'.
(Luk 1,38) |
Hun, som i sit ovenfra nærede moderliv modtog guddommens
Ord og iklædte Skaberen sit kød og ved sin bevarede blufærdighed
gav det samme Ord næring, så det kunne forløse den skabning,
der var nedstyrtet i døden! Hun, som ingen mand havde berørt
eller set hen til, og som blev forskrækket over englens hilsen, og
som, selv om hun vidste, at ingen kvinde kunne blive svanger uden mand,
dog gjorde sig klart, at hun ved et tegn fra oven var udvalgt af Gud ved
en åbenbaring til en sådan uhørt undfangelse, og samtykkede
deri og sagde: "Se, jeg er Herrens tjenerinde, mig ske efter dig Ord". |
| 41 De cuius gloriosa parturitione
olim Dominus per Ezechielem praedicare dignatus est dicens: 'Conuerti
me ad uiam portam sanctuarii, quae respiciebat ad Orientem, et erat clausa.
Et dixit Dominus ad me: Porta haec quam uides clausam non aperitur, et
uir non transit per eam, quoniam Dominus Deus Israel egredietur per eam,
et erit clausa'. (Ez 44,1f) (377) |
Om denne gloriøse fødsel værdigedes
Herren i gamle dage at forkynde gennem Ezekiel, der sagde: "Han førte
mig tilbage til helligdommens ydre østport, og den var lukket. v2
Herren sagde til mig: Denne port skal være lukket; den må ikke
åbnes, og ingen må gå ind ad den. Herren, Israels Gud,
er gået ind ad den, derfor skal den være lukket". (Ez 44,1f) |
| 42 8. Multa denique alia inaudita
uanitatis figmenta scelerosus idem instinctu maligni spiritus, a quo obsidebatur
transfigurando se illi in angelum lucis Gabrielem, componens, delubra in
quibus pessimum dogma coleretur exstruxit. |
8. Mange andre uhørte forfængelighedens tegn
er der på, at denne forbryder var drevet af en ond ånd, af
hvilken han blev behersket, derved at han forvandlede sig til lysets engel,
Gabriel, for ham, og han befalede, at der skulle oprettes helligdomme,
i hvilke man kunne dyrke de værste læresætninger. |
| 43 Cuius quidem erroris insaniam,
praedicationis deliramenta et impiae nouitatis praecepta nonnulli nostrorum
philosophorum, zelo Dei armati, commentariis et uoluminibus exponentes
iustitiae arietibus illiserunt. At uero confessores beati non leuiter spurcitiam
eius ferentes praestantius illum eiusque sectam patulis assertionum congressibus
expugnarunt, quia nimirum nouerant quod propter eandem ueritatem, quam
de ipso caecorum duce proferrent, gladio uindice protinus erant ruituri. |
Nu har ganske vist en del af vore filosoffer, væbnet
med iver for Gud, i kommentarer og bøger brugt retfærdigheden
som murbrækker og tilintetgjort vanviddet i denne fejltagelse, det
forvirrede i denne forkyndelse og det ugudeligt nye i disse bud. Men de
salige bekendere må bære hans ikke ringe urenhed og bekæmpe
ham og hans sekt utrætteligt med åbne teser, fordi de ganske
sikkert véd, at de på grund af den samme sandhed, som de fremfører
om denne anfører for blinde, vil de som hævn umiddelbart efter
blive slået ihjel. |
| 44 9. Et licet primo sanctus
Perfectus presbyter exemplar detestandi fidei hostem omnibus exhibuerit
metumque moriendi pro ueritate robur confessionis eius a multis excluserit
—de quo in libro secundo nos plenius locuturos propitio Deo spondemus—,
non tamen paruipendenda est inuictissimi illius Ioannis constantia praeconabilis,
qui inter saeua ac dira flagella forti animo durans plurimos documento
suo ad martyrium incitauerit, super quem inimici Dei uiuentis falsum coram
iudice testimonium proferentes huiuscemodi contra eum crimen deponunt: |
9. Og selv om præsten Perfectus i første omgang
var et eksempel på én, der havde fornægtet fjenden med
sin tro og havde skilt sig af med sin frygt for at dø fra mange
ved sin stærke bekendelse for sandheden -- om hvilket vi, om Gud
vil, vil tale mere i den anden bog -- så må man dog ikke undervurdere
den bekendte vedholdenhed hos den ubesejrede Johannes, som mellem hårde
og rasende piskninger styrkede mange ved at opfordre dem til et martyrium
som hans, over hvem den levende Guds fjender fremførte falsk vidnesbyrd
overfor dommeren på følgende måde, idet de beskyldte
ham for en forbrydelse: |
| 45 'Nouimus hunc, o iudex, in
subsannationem doctoris nostri semper insistere eumque maledicis uerbis
irreuerenter impetere, ita ut cum forte negotium mercemonii sui in nundinis
uelit exercere, non alias illicere potest ementes nisi cum sacramentum
nostrum dictis paruipendulis subtilissimus irrisor proposuerit. Cuius rei
nos testes sumus et in ueritate dignum hunc morte confitemur'. |
"Vi véd, at han, kære dommer, altid holdt fast
på at forkaste vores lære, og at han fremførte forbandelser
med uærbødige ord, således at når han måske
ville sælge en vare på markedet, så kunne han ikke lokke
andre til at købe på anden måde end ved at fremtræde
som en subtil spotter af vore hellige ting med underfundige ord. Vi er
vidner om dette og bekender, at han i sandhed er værdig til døden
for det". |
| 46 Uerum quia minus idoneorum
accusatione testium impetebatur nec poterat reis mortem inferre obiectio
testationis eorum, damnatur Dei seruus acrioribus flagris et crudeli uerbere
laceratus cogebatur Xpm negare. |
Men fordi deres vidnesbyrds gendrivelse på grund af
mindre egnede anklagevidnesbyrd ikke kunne påvise, at han var skyldig
til døden, blev Guds tjener dømt til hård piskning
og såret af grusomme slag blev han tvunget til at fornægte
Kristus. |
| 47 Ille uero non se talibus
obnoxium criminationibus solummodo confitebatur, sed etiam neque usque
ad mortem religionem Crucifixi deserturum clamabat. Cuius obstinatione
iudex uehementi furore commotus quingentis et eo amplius hunc macerandum
tradens flagellis tandiu uerberibus iussit insistere quousque exanimis
inter caedentium manus in solum prorueret. |
|
| 48 Sicque semiuiuum, uix palpitantem,
retrorsus asello impositum totam circuire urbem ac plateam fecit, praecedente
sacrilega praeconis uoce dicentis: 'Haec merebitur exprobrator uatis nostri
cultusque irrisor perferre'. Postquam uero ad uindictam sui doctoris talia
exercuerunt, ad ultimum grauissimo ferri onere coarctatum ergastulo deputarunt. |
|
| 49 Quem nos ibidem religatum
adhuc dorso eius uigentibus plagis inuenimus, nostroque contubernio per
idem tempus, quo detrusi sumus, acciuimus. Nam beatissimus Perfectus presbyter
cui Ioannes, de quo supra meminimus, ad uincula et caedes successit, uiolenter
ad passionem tractus, posteaquam carcerem adiit, diuinitus illustratus
ad proeliandum armatus est, ita ut necessitatem in uoluntatem conuertens,
uim illam caelesti quodam respectu esse considerans quo martyrio dignus
haberetur, totus in superna erigitur, alienatur praesentibus, futurorum
commoda praestolatur et totitis mundani expers affectus ad ea quae diligentibus
Deum promissa sunt futurus martyr aptatur. |
|
| 50 Hinc saeculo mortuus et Deo
uiuens quod primo se dixisse negauerat, postmodum ultroneus confessor et
athleta fortissimus coram iudice asserebat, magis eligens mori pro ueritate,
occasione inde sumpta proferendi iustitiam Dei gentibus ac detestandi aduersarium
fidei, quam negando ueritatem tanto se praemio abstrahere. |
|
| 51 10. Horum igitur duorum et
spontaneus et uiolentus ad passionem cursus ceteros in unum eundemque consensum
dimicandi ultro uenire coegit, quia non erant de corona ambigui, qui nouerant
etiam ui protractos regni perpetui coronam percepisse. |
|
| 52 Quapropter ordine, quo in
praefatione uoluminis huius digestum est, omnis turba sanctorum ad palaestram
certaminis currens dat repudium aduersario Dei et inimico iustitiae, omnes
summo ore Xpm laudantes, cuius tanta uirtute subnixi in certamine claruerunt,
ut in nullo penitus terrenum formidarent supplicium, qui summi Redemptoris
gratia illustrati plus nouerant aeternum metuere tormentum. |
|
| 53 Quod ideo in principle libri
exposui, ut non deesset cognitionibus posterorum quae res confessoribus
nostris obtulerit obitum, et cuius rei odio in molestissimam iracundiam
excitata gentilitas totum immanitatis furorem ad perniciem talia profitentium
admouerit. Inde etiam prudentissimi lectores facile poterunt aduertere
quam merito hoc opusculum in beatorum laudibus laboret, repagula opponens
diffidentibus et dubitantibus, qui eos loco martyrum renuunt coli debere. |
|
| 54 11. Ceterum eorundem sanctorum
corpora, qui primo conflictu occisi sunt, equuleis uersis uestigiis affigentes
gentiles post sextum diem allisionis eorum, id est, pridie Idus Iunias,
inopinato scelere crudelitatis cuncta iam putredine resoluta atrocibus
incendiis deputant, quin etiam ne uirtutum emolumenta praestarent Xpicolis,
defermes cineres quos legere a camino quiuerant minacis aluei ultimo conduntur
abysso. |
|
| 55 12. Instabat quoque uniuersitas
ethnicorum resultando pietatis exprobrans cultum, quod in suorum ultione
nullum aduersariis daret opprobrium. Laetabatur namque quod in uindictam
sui doctoris tot contemptorum corpora prostrauisset, nulla nouitate prodigiorum
obstante quae horrorem posset scelerosis incutere, dicebatque: 'Si uere
Deus est, in cuius nomine tantae uos calamitati submittitis et uerum hoc
esse martyrium creditis, uel si nulla ueritate prophetiae hic noster (379)
uates succinctus est, qui, ut idem docuit, angelo instituente Gabriele
gentibus totique orbi uerbum Dei praedicare permissus est —lex quam cultores
eius meditarent documento ipsius angeli promulgata est; |
12. Også alle hedningerne bebrejdede os den fromme
kult, der fremstod, og holdt fast på, at der ikke blev givet beskæmmende
bebrejdelse til modstanderne som hævn. For det glædede dem,
at i hævnen over deres læremester var de foragtendes legemer
blevet slået ned, men der var ikke opstået noget nyt jærtegn,
som kunne indgyde frygt for forbrydelsen, og de sagde: "Hvis det er den
sande Gud, i hvis navn I underkaster jer så store forfærdelige
ting, og hvis I tror, at dette er et sandt martyrium, eller at vores spåmand
ikke er omgjordet med den profetiske sandhed, han, som, som han selv har
lært det, fik lov at prædike Guds ord for hele verden, med
englen Gabriel som mellemmand -- og den lov, som hans dyrkere overvejer,
er offentliggjort ved bevis fra den selvsamme engel; |
| 56 cuius uocabulum rudis protoplastus,
cum adhuc olim paradisum incoleret, adnotatum in supernis globoque micantis
claritatis immixtum contemplans, quae esset illa lux ceteris praestantior
in centre micans quae fulgoribus Dominum expiaret fertur Creatorem Adae
interrogasse illumque respondisse: Hic uerus propheta est futurus in mundo,
qui ex semine tuo oriens ipso quem radiare nomine obstupescis Mahomad appellabitur,
cuius quoque meritis tu creatus subsistere meruisti—, quare non satellibus
qualemcumque prodigiorum infertis terrorem uel quibuslibet adstanti uulgo
signaculis coruscatis? |
og hans ord er ubearbejdede, lige fra kunstneren, eftersom
han, da han dengang boede i paradiset, lagde mærke til noget ublandet
i det høje og i en kugle, der strålede af klarhed, og overvejede,
hvad dette lys, der var større end de andre og som strålede
i midten, kunne være for noget, det lys, som Herren rensede med lyn,
og da så Adam spurgte sin Skaber om det, svarede han ham: Dette skal
blive den sande profet i verden, som oprinder af din egen sæd, han,
som du forbavses over lyser så meget, skal kaldes Muhammed, og i
kraft af hans fortjenester har du fortjent at forblive som skabning --
hvis det er den sande Gud, der står bag martyrerne, hvorfor fremfører
I da ikke ét eller andet frygtindgydende jærtegn, som ledsager
dem, eller hvorfor lader I ikke fremblinke et eller andet tegn til de mennesker,
der overværer det? |
| 57 Quia dum uos improuidae morti
ob quandam assertionem superfluam destinatis neque ulla uirtute miraculorum,
quae sententiam nostram in uestrum latam excidium infringere possit, praecellitis,
cum partem uestram minime adiuuetis, nullum etiam coetui nostro infertis
dispendium'. |
Hvorfor fremfører I ikke, når I går hen
mod den ikke forudsete død på grund af nogle overflødige
påstande, et kraftbevis fra nogle mirakler, som kan svække
vores opfattelse, som fører til jeres tilintetgørelse, så
I i det mindste kunne hjælpe jeres sag en lille smule, eller hvorfor
påfører I vort samfund en udgift?" |
| 58 Et ob hoc ipsum plerisque
nostrorum paruipendulis uerum non esse uidebatur martyrium, quod non ad
confusionem incredulorum uel roborationem fidelium aliquod ostentaret miraculum,
nescientes quia in fine saeculi, ut sanctus Gregorius refert in libro Moralium,
aberunt de ecclesia signa uirtutum. 'Terribili quippe', ait, 'ordine dispositionis
occultae, priusquam Leuiathan in illo damnato homine quem assumet appareat,
a sancta ecclesia uirtutum signa substrahentur; nam prophetia absconditur,
curationum gratia aufertur, prolixioris abstinentiae uirtus imminuitur,
doctrinae uerba conticescunt, miraculorum prodigia tolluntur. |
Og af netop den grund er der flere af vore vendekåber,
der ikke synes, det er et sandt martyrium, fordi der ikke fremvises noget
mirakel til forvirring for de vantro og til styrkelse for de troende, og
de véd ikke, at ved tidernes ende, som den hellige Gregor siger
i bogen om moralen, skal det ophøre med kirkens kraftgerninger:
" |
| 59 Quae quidem nequaquam superna
dispensatio funditus substrahit, sed non haec sicut prioribus temporibus
aperte ac multipliciter ostenduntur; quod tamen mira dispensatione agitur,
ut una ex re diuina siniul pietas et iustitia compleatur. Dum enim substractis
signorum uirtutibus sancta ecclesia uelut abiectior apparet, et bonorum
praemium id crescit, qui illam pro spe caelestium et non propter praesentia
signa uenerantur, et malorum mens contra illam citius ostenditur, qui sequi
inuisibilia quae promittit negligunt, dum signis uisibilibus non tenentur'. |
|
| 60 Signa namque uirtutum nec
omnibus data nec passim quocumque tempore sunt exercenda, quia et hi qui
hoc munus diuinitus acceperunt (380) non poterat Iesus inter eos facere
uirtutes propter incredulitatem illorum', et Ueritas per semet ipsum: 'Multi',
inquit, 'leprosi erant in Israel sub Elisaeo propheta, et nemo eorum mundatus
est nisi Naaman Syrus'. (Luk 4,27) |
Og der var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid; og
ingen af dem blev renset, men det blev syreren Na'aman.« (Luk 4,27) |
| 61 Desistente enim
fide quaerentium largitas erogantium quassatur. Nam cum idem Dominus ardentissimis
persaepe multorum uotis consolator occurrat dicens: 'Ite in pace, fides
uestra uos saluos facit', () tamen deficiente fide uirtus nihil proficit,
quam plerumque exigente fide languentium etiam homines reprobi et mente
corrupt! impertiuntur; sicuti de illis in euangelio legitur qui in futuro
ante fores Domini questuri sunt dicentes: 'Domine, Domine, nonne in tuo
nomine prophetauimus et in tuo nomine daemonia eiecimus et in tuo nomine
uirtutes multas fecimus?' Quibus utique dicturus est Dominus: 'Non noui
uos. Discedite a me, operarii iniquitatis'. (Matt 7,22f) Et iterum: 'Exsurgent
pseudoXpi et pseudoprophetae, et dabunt signa magna et prodigia ita ut
in errorem inducant, si fieri potest, electos'. (Matt 24,24) Et in Exodo:
'Fecerunt et malefici per incantationes, sicut et Moyses'. (Ex 7,11) |
Mange vil den dag sige til mig: Herre, Herre! Har vi ikke profeteret
i dit navn, og har vi ikke uddrevet dæmoner i dit navn, og har vi
ikke gjort mange mægtige gerninger i dit navn? v23 Og da vil
jeg sige dem, som det er: Jeg har aldrig kendt jer. Bort fra mig, I som
begår lovbrud! (matt 7,22f)
for der skal fremstå falske kristus'er og falske profeter, og
de skal gøre store tegn og undere for om muligt at føre selv
de udvalgte vild. (Matt 24,24)
Men Farao tilkaldte vismændene og troldmændene, og Egyptens
mirakelmagere gjorde det samme med deres hemmelige kunster; (2 Mos 7,11) |
| 62 14. Miraculorum uero signa
ideo olim per seruos suos Dominus congruenti tempore praestabat mundo,
quoniam praescia diuinitate proficere nihilominus praestolantibus ea sciebat
nec in uanum currere operarios uirtutum cognouerat, ut saltern prodigiorum
nouitatibus cederent qui sacrae legis praecepta salutaria respuebant. |
|
| 63 Eratque temporibus illis
satis congruum Dei martyres signis coruscare uirtutum, quoniam rudem diffusum
Xpianismum nunc instructione uerborum, nunc exhortatione scripturarum,
nunc ostensione signorum, nunc etiam tropaeis inclitis passionum conabantur
solidis radicibus fieri firmum in cordibus credentium populorum. Nam quia
non omni tempore, ut supra relatum est, signorum exercitium congruat neque
omnes caelestium contemplatione uirtutum digni existunt, facile aduerti
potest ex comparatione eorum quae gesta sunt ab apostolis. |
|
| 64 Qui cum uellent bonum nuntium
Asianis praedicare, prohibiti sunt a Spiritu Sancto; et qui pridem adnuntiare
euangelium omni creaturae praeceperat, sciens in Asia nullum existere dignum
percipiendi euangelicam caritatem, praesaga diuinitatis auctoritate discipulos
ab eorum salute inhibuit, utpote qui uerbum uitae arroganti spiritu erant
reiecturi neque audirent, quoniam spernerent. |
|
| 65 15. Miracula denique dum
aut propter fidem credentium aut propter futuram credulitatem adstantium
Dei prouidentia operatur, non tam nos in eorum admiratione debemus stupere
quam prouida compensatione intueri si eorundem effectores signorum expulsis
uitiis morum (381) honestate praecellant; si saeculo mortui Deo uiuant;
si propter illam ueram caritatem, quae cuncta charismatum dona exuperat,
omnes affectiones mundi pro nihilo pensant; si acceptam uirtutem non ad
suam gloriam, sed ad beneficium referunt collatoris; si attentis auribus
cordis ueri magistri admonitione percepta non quia daemonia eis subiciantur
tripudiant, sed quia nomina sua scripta sunt in caelis exsultant. |
|
| 66 Et idcirco haec dinumeratio
uirtutum in illis prodigiorum auctoribus potius quam ipse signorum effectus
est admirandus et quod sit magis praeuium specimen eundi ad regnum quaerendum,
non uero quod signiferos ac notabiles nos uulgo ostentet, quia sanctitas
et timor Domini cultusque regni caelestis non nisi ab idoneis et perfectis
procedunt, signa uero atque prodigia et sancti et reprobi faciunt, quae
nihil aliud quam notitiam uanam etiam aliquando hominum conferunt. |
|
| 67 Hinc prouenit ut qui fuerit
hominibus notus, nisi fuerit iustus, ad aeterna supplicia perueniat condemnandus,
ille autem qui caelesti gratia inlustratus sub notitia sui Creatoris uixerit
sanctus, etsi mortalibus sit ignotus, in futuris tamen sanctorum gaudiis
sit annumerandus. |
|
| 68 16. Nec nos ita prosequentes
miraculorum penitus abdicamus insignia caelesti dono quibusdam collata
et congruenti tempore per Dei dispensationem nationibus ordinata, sed latratibus
rabidorum canum obuiam uenimus, qui martyrum nostrorum intentionem exinanire
attemptant, dum eos de miraculis redarguere sperant. Quid potius generaliter
sequendum sit, cunctis ex auctoritate diuinorum librorum uel dictis sanctorum
patrum ostendimus, non, quod absit, funditus charismata caelestium munerum
extirpamus. |
|
| 69 17. Radix itaque ac fundamentum
omnium uirtutum signumque uictoriae fides est, per quam iusti uiuunt, per
quam sancti omnes 'regna uicerunt, operati sunt iustitiam, adepti sunt
repromissiones, obturauerunt ora leonum, extinxerunt impetum ignis, effugauerunt
aciem gladii, conualuerunt de infirmitate, fortes facti sunt in bello'. |
|
| 70 Quorum uestigia hi sancti
ueraciter prosequentes intrepida confessione Deum et Dominum Ihesum Xpm
in concilio principum profitentes, omnem quoque quam euangelica auctoritas
non recipit prophetiam ut furum et latronum detestantes ac maledicentes
abiciunt. |
|
| 71 Ob quam causam inauditis
saeuitiae furoribus ilia frendens turba gentilium cunctos animaduersione
gladii praemittit ad caelum, presbyteros, leuitas, confessores uirginesque
beatas et quoscumque confessio talis haberet, ut publice eorum subsannando
prophetam cultum eius deriderent, mox amputatis ceruicibus ruerunt. |
|
72 Ac ne sibi quidpiam inesse
humanitatis (382) ostenderent, nonnullos quos gladio uindice huius uitae
limen sub testimonio ueritatis excedere coegerant, prae foribus palatii
inhumatos relinquentes canibus iusserunt exponi, adhibitis simul custodiis,
ne quis catholicorum intuitu pietatis carnibus etiam spoliata cadauera
sepeliret, quasi sentirent persecutoris supplicium quorum animae paradisi
requie fruebantur, aut obesset animabus caelo regnantibus temporalium poena
tormentorum illata corporibus, uel de inhumatis curare poterant membris
hi qui uere sciebant quod, sicut nihil commodius foret impiis sepultura
auctis reuerentiae studiis sollemniter praeparata, ita beatis et sanctis
nequaquam officere posset uilem aut nullam sepulturara adipisci. Licuit
etiam de hoc poetis plausibiliter ludere:
'Caelo tegitur, qui non habet urnam'. |
|
| 73 18. Sunt autem plerique fidelium
et, heu pro dolor, etiam sacerdotum, temere horum confessorum gloriam adimere
non uerentes, qui iubent eos non recipi in catalogo sanctorum, inusitatum
scilicet atque profanum asserentes huiusmodi martyrium, quippe quos nulla
uiolentia praesidalis fidem suam negate compulit nec a cultu sanctae piaeque
religionis amouit, sed propria se uoluntate discrimini offerentes ob superbiam
suam, ita dicunt, quae 'initium est omnis peccati', interempti suarum parricidae
effecti sunt animarum. |
18. Men der var flere af de troende, og -- ak -- desværre
også af præsterne, der af frygt ikke ville gå med til,
at disse bekenderes ære skulle fejres, og de befalede, at de ikke
skulle optages på helgenkalenderen, idet de forsikrede, at den slags
martyrium var unyttigt og profant, for der var ingen vold, der tvang dem
til at nægte deres tro, eller fjernede dem fra kultens hellige og
fromme andagt, men de tilbød sig af egen fri vilje til tilintetgørelse
på grund af deres hovmod, hvilket, som de siger, er begyndelsen til
al synd, og de dræbte sig selv og begik drab på deres sjæle. |
| 74 Praeceptis etiam euangelicis
eos arguendos esse credunt, quibus dicitur: 'Diligite inimicos uestros,
benefacite his qui oderunt uos, et orate pro persequentibus et calumniantibus
uobis, ut sitis filii Patris uestri, qui in caelis est' (Matt 5,44f); et
iterum: 'Neminem concutiatis neque calumniam faciatis'; et: 'Dominus quidem
cum malediceretur, non maledicebat, cum pateretur, non comminabatur; tradebat
autem se iudici iniuste iudicanti'. |
De mener også, at de kan anklages efter de evangeliske
love, når der siges: "Elsk jeres fjender, velsign dem, der hader
jer, og bed for dem, der forfølger og bagtaler jer, v45 for
at I må være jeres himmelske faders børn". (Matt 5,44f)
Og der siges, at [soldaterne] ikke skal »mishandle eller udplyndre
nogen", (Luk 3,14) og også, at
"han [Herren] svarede ikke med skældsord, da han blev skældt
ud, under sine lidelser truede han ikke, men overgav sin sag til ham, der
dømmer retfærdigt".(1 Pet 2,23) |
| 75 19. Haec et his similia ore
pestifero contra Dei milites proferentes multorum corda peruertunt (jvf
2 Tim 2,17) (n75), quia uerba haereticorum ut cancer
serpunt in mentes humilium et modico fermento sceleris facilius ingens
massa panis corrumpitur (1 Kor 5,6) exturbatque quam propere filios Dei
letalis assertio Zabuli, de quibus beatus apostolus dicit: 'Quidam enim
aberrantes conuersi sunt in uaniloquium, uolentes esse legis doctores,
nescientes quae loquuntur neque de quibus affirmant' (1 Tim 1,6f); et iterum:
'Docuerunt linguam suam loqui mendacium; ut inique agerent laborauerunt'
(Jer 9,5), non (383) uerentes derogare gloriae fortium, qui iam coram rege
suo haud dubie extollunt uictoriae suae uexillum. |
19. Disse og lignende ord har de med pestbærende mund
fremført imod Guds soldater og forvendt manges hjerter, fordi kætternes
ord breder sig som kræft i de ydmyges sind og ligesom en gær
af forbrydelse meget lettere ødelægger hele brøddejgen
og uddriver den, end Zabulis forsikring ret sårer Guds børn,
hvorom den salige apostell siger: "Nogle har forvildet sig bort fra dette
og har vendt sig til tom snak; v7 de vil være lærere
i loven, men forstår hverken det, de selv siger, eller hvad det er,
de udtaler sig så sikkert om". (1 Tim 1,6) og igen: "De lærer
deres tunge at tale løgn; de anstrenger sig for at øve uret",
de skammer sig ikke over at nedgøre de tapres ære, de, som
uden tvivl allerede hos kongen løfter deres sejrsfane. |
| 76 Nec contenti sunt scripturas
uano sensu intelligere, sed eas pro suo libitu exponentes, dum in superficie
litterarum quasi concordantia suae uesaniae reppererint testimonia, non
mode Xpiano more simpliciter eis utuntur uel ab eruditioribus uirtutem
sensus earum explorant, sed quasi inauditae rei nuntii et alicuius nouitatis
scioli per forum, per plateas, per uulgus, per nundinas obdurata fronte
easdem in summitate linguarum promendo, recensendo, atque cantando uehunt
sententias, et ut facilius agnoscantur cuius partis sint defensores, per
deuios intelligentiae suae calles ueritatem scripturae torquentes lineam
sanae doctrinae proprio electionis iudicio derelinquunt, ut quandoque illis
ad interitum animarum suarum proueniat quod non sine grauissima indignatione
propheta infert dicens: |
|
| 77 'Uae qui dicitis malum bonum
et bonum malum, ponentes tenebras lucem et lucem tenebras, ponentes amarum
dulce et dulce amarum' (Es 5,20); id est, claritatem sacrae legis prauo
errore nescientiae interpolates eiusque suauitatem non recte coniciendo
in fellis amaritudinem conuertentes, quod bonum et pium est maliuolis coniecturis
inficiunt, expertes nos arbitrantes ab illorum intelligentia testimoniorum,
quibus uictoriosissimam extenuare intentionem sanctorum martyrum arbitrantur
uel nostram de eis sententiam, quae semper in laude ipsorum exsultauit,
eneruare conantur, quippe qui iam nos euidentioribus indiciis eorum passionibus
communicare credamur, dum causa professionis eorum et carceres et uincula,
insuper et damna rerum perpessi, ad ultimum gratia intercessionis eorum
propitio Deo euaserimus. |
Ve dem, der kalder det onde godt
og det gode ondt,
som gør mørke til lys
og lys til mørke,
gør det bitre sødt
og det søde bittert. (Es 5,20) |
| 78 20. Ipsi denique sancti,
qui hanc corporis cladem caelitus compuncti propter ueritatis professionem
aggressi sunt, in nullo a praedictorum custodia mandatorum se auertunt,
quia et propter Deum inimicos diligentes, de salute eorum ualde solliciti,
ne diutius labyrintho impietatis detinerentur arguere non destiterunt,
et benefacientes his qui oderant Xpm melius uisi sunt per effusionem sanguinis
uecordiam eorum quam per doctrinae uerba instruere, ut relicta uanitate
superstitionis non solum Xpm credere, uerum etiam usque ad mortem propter
illum decertare contenderent, sine dubio precibus et obsecrationibus etiam
apud Dominum animarum impetrantes salutem illorum, qui saepe et incessanter
ecclesiae membra calumniantur. |
20. Til slut: De hellige selv, som går frem mod denne
det himmelske legemes ødelæggelse på grund af, at de
bekender sandheden, vender sig ikke bort fra at overholde nogle af de førnævnte
bud, for også de elsker fjenden for Guds skyld, også de er
meget bekymrede for deres frelse, at de ikke skal holdes tilbage i den
daglige labyrints ufromhed eller skal undlade at komme med modargumenter,
også de velsigner dem, som hader Kristus, og synes snarere at oplyse
dem ved at udgyde deres blod og deres hjerte, end gennem læresætningens
ord, så at de kan forlade overtroens forfængelighed og ikke
blot tro på Kristus, men også påtage sig at kæmpe
for hans skyld indtil døden; de søger uden tvivl ved bønner
og påkaldelser hos Herren at opnå sjælenes frelse hos
dem, som ofte og uafbrudt chikanerer kirkens medlemmer. |
| 79 Quapropter exemplo ueri magistri
educati, cum ad passionem traherentur, maledicti non remaledicebant, (384)
flagellati non murmurabant, comminati silentium obseruabant, hoc solummodo
exprobrantes quod Deo conuicium infert et quod maiestatem tremendam impugnat,
sacrilegum scilicet illius uanissimi ac perditi homunculi prophetismum,
qui non ueritus est spiritu diabolico perarmatus se loco prophetarum inserere
sanctisque praedicatoribus ut deificus euangelizator adicere; |
På den måde er de uddannet efter den sande læremesters
eksempel, når de føres hen til lidelsen, bliver de forbandet,
forbander de ikke tilbage, bliver de pisket, knurrer de ikke, bliver de
truet, forholder de sig tavse, alene den bebrejdelse fører de frem,
at larmen indfører for Gud og at han bekæmper den frygtindgydende
majestæt, nemlig bespottelsen fra dette forfængelige og fortabte
småmenneskes profetisme, han, som ikke er sand, som er bevæbnet
med djævelens ånd og har sat sig i profeters sted og foreholder
de hellige prædikanter, at han er en guddommelig budbringer; |
| 80 et cum toto paene orbe euangelica
praecelleret ueritas nec deesset lux fidei Xpianae a notitia gentium, quia
in omnem terram sonus eius exiuit (Sl 18,5), patentibus iam domui Dauid
et habitantibus Iherusalem tinctionis gurgitibus in ablutionem peccatoris
et menstruatae (Zak 13,1), maxime in Oriente quo mysterium incarnationis
Xpi speciali effectu quodam modo operatum est, ubi quoque et hic sceleratissimus
uates exortus et enutritus est, nescio qua praereptus insania, clarentibus
iam in mundo lucernis, tanto se perditionis laqueo dare praecipitem non
extimuit tantarumque animarum irreuerenter parricidam se fieri non expauit,
cum scriptum sit: 'Os quod mentitur occidit animam'. (Visd 1,11) |
og skønt den evangeliske sandhed træder frem
over næsten hele verden og den kristne tros lys ikke kan undgå
at blive bemærket af hedningerne, fordi "lyden af det gik ud over
hele jorden" (Sl 19,5), og "på den dag åbnes der for Davids
hus og for Jerusalems indbyggere en kilde, som skal vælde frem til
aftvættelse af synd og urenhed", (Zak, 13,1) især i østen,
hvor Kristi kødblivelses mysterium er blevet udvirket på en
særlig måde, hvor også denne forbryderiske spåmand
er opstået og opnæret, jeg véd ikke ved hvilket frarøvende
vanvid, men hvor man nu ikke bliver bange for hovedkuls at give sig over
til en sådan fortabelsens snare, og ikke forskrækkes ved at
der uærbødigt bliver øvet mord på så mange
sjæle, eftersom der står skrevet: "og en løgnagtig mund
bringer død over sjælen". (Visd 1,11) |
| 81 De quo olim Zacharias propheta
locutus est dicens: 'In die illa dicit Dominus exercituum: Disperdam nomina
idolorum de terra et non memorabuntur ultra, et pseudoprophetas et spiritum
inmundum auferam de terra. Et erit cum prophetauerit quispiam ultra, dicent
ei pater eius et mater eius, qui genuerunt eum: Non uiues, quia mendacium
locutus es in nomine Domini. Et confringent eum genitores eius, cum prophetauerit'.
(Zak 13,2f) |
Derom profeterede profeten Zakarias i gamle dage og sagde:
"På den dag, siger Hærskarers Herre, udsletter jeg afgudernes
navne fra landet, og de skal ikke længere nævnes. Også
profeterne og den urene ånd fjerner jeg fra landet. v3 Når
nogen i fremtiden profeterer, vil hans far og mor, hans forældre,
sige til ham: »Du skal dø, fordi du taler løgn i Herrens
navn!« Og hans far og mor, hans forældre, vil hugge ham ned,
fordi han har profeteret". (Zak 13,2f) |
| 82 Idcirco huic perdito atque
spurcissimo uati resistere uirtus mactae coronae est summumque tropaeum
tanti derisoris cultum euertere, adeo ut si illum aetas nostra superstitem
haberet, nequaquam ab eius esset interitu Xpicolis resiliendum, quanto
magis non sit dignum eius hodie dogma uenenosum infringere, maledicere
sectam, detestari sententiam, qui tantae multitudini perditionem inducens
perenni eam dedicarit barathro. |
Derfor, at modstå denne fortabte og svinske profet
er den dræbte krones kraft, og det er det største sejrstegn
at vende sig bort fra at dyrke så stor en latterlighed, i den grad,
at hvis han var fremstået i vore dage, skulle de kristne på
ingen måde være veget tilbage fra hans undergang, (n82)
hvor meget mere er det da ikke værdigt i dag at svække de giftige
læresætninger, at forbande sekten, at fornægte den mening,
som fører en sådan mængde mennesker i fortabelse og
stadigvæk henviser dem til helvede? |
| 83 Foretque, ut reor, tunc melius
poenitudinem unius occisi homunculi gerere quam tot nationum luere perniciem,
congrue uniuerso gregi consulendum arbitrantes, dum unius pecudis e medio
conati fuissent auellere contagium; quoniam quemadmodum sine culpa non
est maledicere iustos, pios persequi, aduersitatem parare electis, ita
magni meriti esse credo subuertere impios, ecclesiae hostibus contraire,
bellum parare incredulis et framea uerbi Dei concidere aduersarios fidei,
ut secundum psalmistam contra Deo inuidentes perfecto armati odio exurgentes
non curemus de inimicitia eorum, quibus est amica impietas. (Sl 138,22) |
Og jeg tror, at det dengang ville have været bedre
at udøve en bod, bestående af ét enkelt dræbt
lille menneske, end at så mange nationer skal sone med undergang,
for de mente jo, at det var et godt råd for hele hjorden, når
de stræbte at fjerne én ko for at undgå smitte; når
det på den måde ikke er uden brøde at forbande de retfærdige,
at forfølge de fromme, at forberede modstand for de udvalgte, så
tror jeg også, det er en stor fortjeneste at omvende de ugudelige,
at sætte sig imod kirkens fjender, at forberede krig mod de vantro
og med Guds ords spyd at dræbe troens modstandere, så at vi,
ifølge salmisten, når vi rejser os mod dem, der hader Gud,
bevæbnet med et fuldkomment had, ikke helbreder dem for deres fjendskab,
dem, for hvem ugudelighed er noget godt. |
| 84 Neque enim sine culpa patitur
fieri patrum doctrina eos qui improbo silentio erga dogmata torpent haereticorum
et e regione hostibus fidei (385) non occurrunt aut zelo Creatoris uindictam
in haereticos non exercent. Quod bene Arnobius rhetor, dum centesimum tricesimum
nonum psalmum interpretaretur, dicit: 'Qui pepercerit haeresiarchis aut
praedicatoribus falsitatis et non eos gladio fidei suae iugulauerit, hoc
ei euenire quod euenit Sauli quis ambigat? Aut qui misericordiam suam putauerit
se in haeresibus permanentibus exhibere, quis neget similiter a regno Dei
excludi, sicut Saul a regno humano probatur exclusus?' Qui uana miseratione
Amalecitis parcens subito semet ipsum Dei benedictione et regni sceptro
priuatum ingemuit. |
Det er nemlig heller ikke uden brøde, når man
finder sig i, at fædrenes lære [forsvares af] dem, som lammes
af slet tavshed overfor kætternes læresætninger og ikke
modarbejder dem fra troens fjenders område eller ikke udøver
Skaberens iver efter hævn over kætterne. Hvilket rhetoren Arnobius
siger, når han udlægger den 139. salme: "Den, der har fundet
ud af kætternes eller prædikanternes falskhed og ikke slagter
dem med sin tros sværd, vil ikke det ske for ham, som skete med Saul,
der var tvesindet? Eller den, som mener, at hans barmhjertighed skal udøves
mod de kætterne, der er hårdnakkede, hvem vil nægte,
at han ligeledes skal udstødes fra Guds kongedømme, ligesom
Saul bevises at være udstødt fra det menneskelige kongedømme?"
Han klagede over, at han forgæves var barmhjertig imod Amalekitterne
og straks for sit eget vedkommende blev berøvet Guds velsignelse
og det kongelige scepter. |
| 85 Et si hoc iis qui contradictoribus
ueritatis non resistunt promittitur, quod uel quale erit ultionis discrimen
iis qui derogant electis? Quia non solum expugnare haereticos nolunt, uerum
etiam expugnantibus maledictionum armis accincti occurrunt. |
Og hvis det her ikke er tilladt ikke at modstå dem,
som modsiger sandheden, hvad eller hvorledes vil det da være med
den yderste dom for dem, som frakender de troende troværdighed? For
ikke blot vil de ikke kæmpe mod kætterne, de imødegår
også dem, de bekæmper, omgjordet med forbandelsens våben. |
| 86 21. Aiunt praeterea non debere
esse martyres aut haberi qui non uiolenter tracti sunt ad martyrium, sed
sponte sua uenientes his conuicium intulerunt qui eos in nullo molestia
affecerint, nullam opinantes esse molestiam diruptiones basilicarum, opprobria
sacerdotum et quod lunariter soluimus cum graui maerore tributum, adeo
ut expedibilius sit nobis compendium mortis quam egentissimae uitae laboriosum
discrimen. Si ergo exosum Deo est maledicere diabolo et eius ministro,
frustra utique ecclesia contra omnem diabolicum incursum utitur exorcismis. |
21. Så siger de også, at de mennesker ikke bør
regnes for martyrer, som ikke med vold trækkes hen til martyriet,
men frivilligt kommer frem og fremfører deres råb mod dem,
som ikke har påført dem nogen overlast, idet de mener, at
de ikke udsætter deres kirker for ødelæggelse eller
for undertrykkelse af præster, eller mener, at vi ikke hver måned
betaler en skat med så store anstrengelser, at det viil være
lettere for os at frigøre os ved døden end at leve et yderst
fattigt liv i forskelsbehandling. Hvis altså det er at hade Gud,
når man forbander djævelen og hans hjælpere, så
er det i hvert fald også forgæves, at kirken bruger ekscorsismer
imod alle djævelens angreb. |
| 87 An quia domesticis fidei
maledicere inhibitum est nullumque oportet pusillanimem de membris ecclesiae
scandalizare,
idcirco hospitem diaboli et habitaculum Satanae non necesse est maledicere?
Et ubi est quod scriptum est: 'Maledicti omnes qui spernunt te, Hierusalem,
et omnes qui blasphemant te; maledicti omnes qui oderunt te et omnes qui
dixerunt in te uerbum durum' et cetera, quod dictum esse pro ecclesia nullus
ambigit? Et quis inter cunctos persecutores fidelium cruentius quam hic
infandus ecclesiam insecutus est? Quis tanta in euersione catholicorum
quanta idem exaggerauit infaustus? Quia, ut ita dixerim, nemo nostrum inter
eos securus ingreditur, nemo quietus permeat, nemo saeptum eorum nisi dehonestatus
pertransit. |
Men fordi det er forbudt at forbande den hjemlige tro og
fordi ingen bør forarges over kirkens medlemmers forsagthed, betyder
det så, at det ikke er nødvendigt at forbande djævelens
gæst og Satans bolig? Og hvad med det, der står skrevet: "Forbandet
være alle de, der foragter dig, Jerusalem, og alle de, der spotter
dig; forbandet være alle de, som hader dig og alle de, der taler
hårde ord imod dig"? og ingen kan da være i tvivl om alle de
andre ord, som er talt til fordel for kirken. Og hvem blandt samtlige de
troendes forfølgere handler mere grusomt end den, der her angriber
kirken ubetænksomt? Hvem overdriver så meget de katolskes bortvenden
som dem, der gør det på en uheldig måde? (??) For, at
jeg skal sige det på den måde, ingen af vore går sikkert
ind til dem, ingen kan være i fred, ingen går igennem deres
hegn undtagen han bliver vanæret. |
| 88 Etenim cum nos cuiuslibet
rei familiaris necessitas ire in publicum coegerit et instante domestica
necessitate ex angulo tugurii nostri in forum prosilire contigerit, mox
ut stigmata in nobis ordinis sacri aduertunt, acclamatione derisionis ut
amentes et fatuos impetunt, praeter illa puerorum quotidiana ludibria,
quibus non satis est inferre linguae conuicium, turpia exaggerare scurrilitatum,
uerum etiam tergo nos lapidibus insectari non desinunt. (386) |
For når hvemsomhelst af os på grund af en familiesag
er nødt til at gå ud i det offentlige rum og han skynder sig
at gå ud fra vores skurs hjørne i kraft af en hjemlig nødvendighed,
så snart de bliver opmærksom på tegnene på vores
hellige orden, angriber de med latterliggørende tilråb som
vanvittige og tåber; foruden den daglige gøren nar fra børnenes
side, for hvem det ikke er nok at komme med sproglige tilråb, at
fremføre tåbelige naragtigheder, men de undlader ikke at kaste
sten imod os, når vi vender ryggen til. |
| 89 Quid illud memorem, quod
in conturaeliam signi uenerabilis proferunt, quod cum forte competens tempus
psallendi signum fidelibus dare compulerit et imminens hora obsecrationis
indicium populis facere consuetum poposcerit, mox ut illectum superstitione
mendaci uulgus clangorem tinnientis metalli aure captauerit, in omnem maledictionem
et spurcitiara linguam admouere non differt. Ergo non incongrue maledicuntur,
qui tanto odio aduersus Dei sortem sequipedas suos informant. |
Hvilket minder mig om, hvad de gør for at gøre
nar af de hellige tegn; for når gudstjenestens tidsfølge bestemmer,
at vi skal give tegn til de troende og den hellige time tvinger os til
at give folket det sædvanlige signal, så sker der det, så
snart hoben, hvis forstand er vildledt ved løgnagtig overtro, hører
klokkernes klang, begynder de at bruge deres tunge til al mulig forbandelse
og obskønitet. Derfor er det ikke forkert, at de, der dirigerer
deres tilhængere imod Guds folk med et sådant had, bliver forbandet. |
| 90 Saepe ab eis et incessanter
calumniamur causaque religionis eorum saeuitiam ubique perpetimur, adeo
ut multi ex eis tactu indumentorum suorum nos indignos diiudicent propiusque
sibimet accedere exsecrentur, magnam scilicet coinquinationem existimantes
si in aliquo rerum suarum admisceamur. |
Vi chikaneres ofte og uafladeligt af dem og på grund
af religionen lider vi overalt under deres vildskab, i den grad, at mange
af dem bedømmer os uværdige til at berøre deres klæder,
og de udstøder forbandelser, hvis vi kommer dem for nær, for
de anser det for en stor besudlelse, hvis vi blander os i nogen af deres
sager. (jvfr Wolf, side 100f) |
| 91 Cum utique milites Dei ueritatem coram eis
magis confessi fuerint quam maledicta iniecerint, ueri Magistri praecepta
seruantes quibus olim discipulos informauerat dicens: 'Qui enim me
confessus fuerit et uerba mea in generatione ista adultera et peccatrice,
hunc et Filius hominis confitebitur, cum uenerit in gloria Patris sui et
sanctorum angelorum' (Mark 8,38), quis ille tam uecors est qui laudibus
deroget beatorum obuiantium pro defensione iustitiae cultoribus impietatis?
Dictum sane fuerat eis: 'Ecce ego mitto uos sicut cues in medio luporam.
Estote ergo prudentes sicut serpentes et simplices sicut columbae'. |
Skønt overalt Guds soldater i højere grad bekender sandheden
overfor dem end de udstøder forbandelser over dem, hvorved de adlyder
den sande lærers bud, som han engang fortalte disciplene om, da han
sagde: "For den, der skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige
slægt, skal Menneskesønnen skamme sig ved, når han kommer
i sin faders herlighed sammen med de hellige engle.« (Mark 8,38)
hvem er da han, som er så vanvittig, at han er ligeglad med rosen
fra de helgener, som kommer han i møde, og i stedet vil forsvare
retfærdigheden hos dem, der dyrker ufromheden? For der blev jo sandelig
sagt til dem: "Se, jeg sender jer ud som får blandt ulve. Vær
derfor snilde som slanger og enfoldige som duer". (Matt 10,16) |
| 92 Cuius praecepti sensum hunc esse arbitror,
quod immixta gentibus caterua fidelis quasi innocentia praedita ouium truculentiam
cogeretur ferre luporum; ac ne segnitiei dediti facilius uersutiis incumberent
inimici, congrue diuinitus admonentur ut essent cum aduersariis fidei
oportuna semper cautela subnixi et contra astutias hostium erecti ubique
et prouidi, ne prauae doctrinae uerbis illecti protinus corrumperentur
sensus eorum et discederent ab aequitate. |
Jeg tror, at meningen med dette bud er, at når der blandes hedninger
ind i de troendes skare, som om den førnævnte uskyldighed
hos fårene tvinges til at tåle ulvenes råhed. Og for
at ikke den givne langsommelighed des lettere skal opægge fjendens
snedighed, formanes de i overenstemelse med det guddommelige til at de
altid skal være belejlige og anlagt på forsigtighed og overalt
på vagt mod fjendens træskhed og forudseenhed, at ikke de skal
hildes yderligere i forkerte læresætningers ord, så deres
sanser ødelægges og de viger bort fra ligeligheden. |
| 93 Porro etiam Xpiani admonentur: Confratribus
uestris et domesticis fidei exhibete uosmet ipsos, 'ut Dei ministros in
multa patientia, in longanimitate, in benignitate, in Spiritu Sancto, in
caritate non ficta, in uerbo ueritatis, in uirtute Dei; per arma iustitiae
a dextris et sinistris, per gloriam et ignobilitatem, per infamiam et bonam
famam, ut seductores et ueraces, sicut ignorati et cogniti, tamquam morientes
et ecce uiuimus'. (2 Kor 6,4) |
Fremdeles formanes de kristne også: Jeres medbrødre og
troens hjemhørende skal I vise jer for, "som Guds tjenere
på alle måder: ved stor udholdenhed under trængsler,
nød, angst, v5 pinsler, fængsel, uro, møje og
besvær, søvnløse nætter og sult, v6 ved
retsindighed, kundskab, tålmodighed, mildhed, ved Helligånden
og ved oprigtig kærlighed, v7 ved sandfærdig tale, ved
Guds kraft, ved at bruge retfærdighedens våben til angreb og
forsvar, v8 under ære og vanære, under spot og lovord,
som vildledere og dog sandfærdige, v9 som ukendte og dog velkendte,
som døende, og se, vi lever", (2 Kor 4,6) |
| 94 Et iterum: 'Estote autem inuicem benigni,
misericordes, donantes inuicem sicut et Deus in Xpo donauit nobis' (Ef
4,32), ut uere columbarum sectantes simplicitatem eodem
intuitu quo uestram proximorum quoque affectetis salutem. De quorum constantia,
simplicitate et fortitudine, discretione et prudentia Eusebius Caesa- (387)
riensis episcopus rerum ecclesiasticarum historiam texens ait: 'Erant
ergo martyres Xpi inter fratres humiles, inter persecutores elati, suis
mites, aduersariis terribiles, Xpo subiecti, diabolo erecti'. |
Og atter: "men vær gode mod hinanden, vær barmhjertige
og tilgiv hinanden, ligesom Gud har tilgivet jer i Kristus" (Ef 4,32),
så I virkelig kan efterfølge duernes enfoldighed med den samme
hensyntagen, som den, hvormed I tragter efter jeres næstes hilsen.
Om deres udholdenhed, enfoldighed og mod, forståelse og visdom fortæller
Euseb, biskop i Kæsarea i sin kirkehistorie: "Der var martyrer for
Kristus blandt de ydmyge brødre, de var hævet op over deres
forfølgere, de var milde overfor deres forfærdelige modstandere,
de var undergivet Kristus, oprettet imod djævelen". |
| 95 Sed et Arnobius, de quo supra memorauimus,
aliquid huic simile in eodem psalmo disseruit dicens: 'Age ergo et cum
pugnantibus pugna; et si auxilium poscis a rege, repugnantem te ostende.
Linguae contra te pugnant quas acuunt haeretici sicut serpentes; his et
tu esto sicut serpens astutus, et te simplicem ut columbam esse ciuibus
tuis, id est, catholicis, solis ostende, ceterum haereticis et cunctis
contra ueritatem uenientibus ipsis serpentibus esto astutior. Noli timere.
Iussum tibi est a Domino tuo. Tam bona est astutia contra malitiam quam
benigna simplicitas circa iustitiam. Occide haereticos et Domini tui spiritali
gladio interfice inimicos'. |
Men også Arnobius, som vi nævnte tidligere, lærer
noget tilsvarende, når han udlægger den samme salme. Han siger:
"Handl altså og kæmp med de kæmpende; og hvis du kræver
hjælp af kongen, så vis dig kæmpende. Ord, der kæmper
imod dig, skærper kætterne som slanger; overfor dem skal også
du være som snedige slanger, og alene vise dig enfoldig som duer
overfor dine medborgere, det vil sige, de katolske, men overfor de øvrige
kættere og alle dem, der går imod sandheden, skal du være
endog mere snu end slanger. Frygt ikke. Det er befalet dig af din herre.
Såvel den gode snuhed imod ondskaben som den velvillige enfoldighed
er i overensstemmelse med retfærdighed. Dræb kætterne
og slå fjenderne ihjel med din Herres åndelige sværd". |
| 96 22. Sic nimirum beati martyres Emeterius
et Celedonius, cum tradere pro Domino animas anhelarent, tali sese inuicem
ad passionem adstantes hortatu impellunt: 'Feriat ubique hostem missilibus
suis uibrata confessio et latentem fidei inimicum, ubicumque fuerit, inquiramus'.
O incomparabilis magnanimitas et fortitudo admiranda, laudanda atque imitanda
sanctorum! Qua, etiamsi torpeat inimicus ac persequi ecclesiam Dei desinat,
irrumpere tamen latebram eius et incitare ipsum ad bellum iubemur, ut hostem
frigidum strenuus agonotheta accendat, proferat latentem erigatque ad conserenda
certamina desidem. |
22. Sådan tilskyndede i hvert fald de salige martyrer Emeterius
og Celedonius, da de udåndede og overgav deres sjæle til herren,
gensidigt hinanden til at udholde lidelsen: "Den sitrende bekendelse dræber
overalt fjenden med sine spyd og vi udfinder overalt, hvor det kan ske,
troens skjulte fjende". O usammenlignelige storsind og beundringsværdige
mod, som må rose og efterligne alle de hellige! Derved befales vi
til, skønt fjenden lammes og ophører med at forfølge
Guds kirke, dog at gøre angreb mod fjendens skjulested og opfordre
ham til kamp, så at en stadig kamp kan udfordre den kølige
fjende, drage det skjulte frem og udfordre til at indlade sig på
den ønskede væddestrid. |
| 97 Et quamquam effuso cruore consternatis membris
succumbat, feret tamen ad sedem patris captum ex hoste triumphum spiritus
belliger uictoriae laurea potiturus, quia in eo uires militis comprobantur
egregiae, quod non requisitus ultro se obtulerit palaestrae martyrii, sancta
scriptura testante: 'Qui propria uoluntate obtulistis uos discrimini, benedicite
Dominum'. (Dom 5,2) |
Israels høvdinge gjorde sig klar til kamp,
folket mødte villigt frem,
pris Herren! |
| 98 Si ergo qui zelo caritatis nostrae aduersariis
nostris fidelis expugnator occurreret, araia sumeret, ensibus desaeuiret,
animam ponere contenderet, nequaquam eum immunem condignis pateremur donariis
eiusque liberalitatem largo munificandam beneficio censeremus, quanto potioris
gloriae honore ferendi sunt qui obtentu capessendi gratiam regis aeterni,
uigore aucti iustitiae, ad obitum quoque resistentes infensis crudeli morte
perempti sunt? |
|
| 99 Ille denique angelus ueritatis et praeco
iustitiae, Redemptoris praecursor et nuntius pacis, Baptista (388) Ioannes,
cum regem iniquum de stupro Herodiadis commoneret cumque adulterine incestu
torum uiolare fraternum inhiberet, ergastulo propter ueritatis professionera
detruditur ibique absque ulla fidei persecutione truncatur; nec tali succumbere
recusauit dispendio, qui sine dubio nouerat diuino reuelaute spiritu tantundem
esse propter iustitiam mori quam pro fidei confessione prosterni. Unde
et Dominus uitalia discipulis doctrinae ministrans praecepta sic eos de
monte alloquitur: 'Beati qui persecutionem patiuntur propter iustitiam,
quoniam ipsoram est regnum caelorum' (Matt 5,10). Et quid aliud ad omnia
beatitudinis praemia quam caeloram affectandum est regnum? |
Salige er de, som forfølges på grund af retfærdighed,
for Himmeriget er deres. (Matt 5,10) |
| 100 23. Calumniantur etiam
inimici ultroneum ad mortem eorum progressum, quos passim liberalitas regis
suum incoli iusserat Xpianismum. Sed praecessit hoc reor exemplum in illis
septem fratribus, quos gesta beati Iuliani commemorant, qui ideo quod augustalibus
praepollebant natalibus ex decreto principum libere exercebant religionis
catholicae cultum; sed tamen in agone sudantem beatum Iulianum cernentes,
ilico ad bellum prosiliunt et amore martyrii uoluntarium obitum expetunt. |
|
| 101 Legitur quoque de Domino in Euangeliis:
'Obfirmauit faciem suam, ut iret in Hierusalem' (Luk 9,51), quod ita sanctus
exponit Hieronymus: 'Obfirmatione enim et fortitudine opus est ad
passionem sponte properanti. Unde et Ezechiel, cui dixerat Deus:
«Fili hominis, in medio scorpionum tu habitas, ne timeas; obfirma»,
(Ez 2,6) inquit, "faciem tuam. Et dedi faciem tuam aeneam et frontem
tuam ferream", ut si forte surrexisset contra eum malleus uniuersae terrae
quasi incude durissima resisteret malleumque contereret. De quo scriptum
est: "Quomodo confractus est et contritus est malleus uniuersae terrae?"'.
(Jer 50,23) |
Da tiden var ved at være inde, til at Jesus skulle optages til
himlen, vendte han sig mod Jerusalem som målet for sin rejse. (Luk
9,51)
Men du, menneske, frygt dem ikke, og frygt ikke deres ord, om så
torne omringer dig, og du sidder på skorpioner. Frygt ikke deres
ord, og lad dig ikke skræmme af dem, for de er et genstridigt folk.
(Ez 2,6)
Jeg gør din pande hård som diamant, hårdere end
flint; (Ez 3,9)
Ak, Babylon er lagt øde
blandt folkene! (Jer 50,23) |
| 102 Idem quoque doctor in supradicto opere
quandam euangelii sententiam exponens ait: 'Non est delicata in Deum
et secura confessio; qui in me credit debet suum sanguinem fundere. Qui
enim perdiderit animam suam in praesenti lucrifaciet eam in future' (Hiero
Ep 121,3). Denique Agabus propheta cum uenisset ad apostolos tollens zonam
Pauli, alligauit sibi pedes et manus et ait: 'Haec dicit Spiritus Sanctus:
Uirum cuius est zona haec sic alligabunt in Hierusalem Iudaei et tradent
in manus gentilium. Quod cum audissent apostoli et qui loci illius erant,
ne ascenderet Hierosolymam cum lacrimis precabantur. Tunc respondens
Paulus dixit: Quid facitis flentes et affligentes cor meum? Ego enim non
solum alligari, sed et mori in Hierusalem paratus sum propter nomen Domini
Iesu Xpi. Et cum ei suadere non possent, quieuerunt dicentes: 'Domini
uoluntas fuit, fiat'. (Act 21,10-14) (389) |
Vi havde været der i flere dage, da der kom en profet fra Judæa,
som hed Agabos. v11 Han kom hen til os og tog Paulus' bælte,
bandt sine fødder og hænder med det og sagde: »Dette
siger Helligånden: Sådan skal jøderne i Jerusalem binde
den mand, som ejer dette bælte, og de skal overgive ham i hedningers
hænder.« v12 Da vi hørte dette, bad både
vi og folk dér på stedet Paulus om ikke at rejse op til Jerusalem.
v13 Men Paulus svarede: »Hvorfor græder I og gør
mit hjerte bedrøvet? Jeg er ikke blot rede til at blive bundet,
men også til at dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.«
v14 Da han ikke kunne overtales, blev vi rolige og sagde: »Herrens
vilje ske!« (Apg 21,10-14) |
| 103 24. Sic namque et felicissimus Felix cum
fideli relatu persecutionem catholicorum, quae apud Gerundam Hispaniae
urbem confinem Galliae gerebatur, comperiret crudeliterque ecclesiam Dei
ibidem a paganis infestari cognosceret, extemplo litteraturae liberalis
studium derelinquens, quod in Caesarea Mauritaniae positus excolebat, praepeti
nauigatione aequore transmisso praedictum oppidum adiit ibique martyrium,
quod patriae suae deerat, deuotus miles Xpi triumphabiliter consummauit. |
|
| 104 Sic sanctus Sebastianus, sic beatissimus
Thyrsus, sic electus Adrianus, sic lustus et Pastor, sic Eulalia uirgo
Barcinonensis, sic Babilas pontifex multique alii sponte se obtulerunt
et coronati sunt. Et idcirco, ut quidam sapientium meminit, 'inter primas
dignitates regnorum caelestium sunt ponendi qui ad passionem uenerunt non
quaesiti, et excellentis uoti est inter tormenta prosilire ubi non est
criminis latuisse'. |
|
| 105 25. Sed in ueritate crimen esse fateudum
est latitare, si uirtus excellentis meriti est ultro procedere quando fidei
nostrae confessio praedicationem exigit et testimonium postulat. Nam si
audito uerbo ueritatis fidem incredulus non accommodet magisque exprobret
euangelizanti quam credat, cum sit ante cognitam ueritatem inculpabilis,
fit postmodum sanctae praedicationi obnoxius, quia non potent de ignorantia
se excusare, ubi ueritas elucubrata respondent, Domino et magistro testante:
'Mementote sermonis mei quem ego dixi uobis: Non est seruus maior domino
suo. Si me persecuti sunt, et uos persequentur; si sermonem meum seruauerunt,
et uestrum seruabunt. Sed haec omnia facient uobis propter nomen meum,
quia nesciunt eum qui misit me. Si non uenissem et locutus eis non fuissem,
peccatum non haberent; nunc autem excusationem non habent de peccato suo'.
(Joh 15,20-22) |
Husk det ord, jeg sagde til jer: En tjener er ikke større end
sin herre. Har de forfulgt mig, vil de også forfølge jer;
har de holdt fast ved mit ord, vil de også holde fast ved jeres.
v21 Men alt det skal de gøre mod jer på grund af mit
navn, fordi de ikke kender ham, som har sendt mig. v22 Var jeg ikke
kommet og havde talt til dem, havde de ikke haft synd; men nu har de ingen
undskyldning for deres synd. (Joh 15,20-22) |
| 106 26. Obiciunt etiam aduersarii corporum
eorundem corruptionem. Sed, quaeso, respondeant quid obest caelesti iam
praemio coronatis, quasi illi carnis affectarint honorem, qui uere nouerant
perlatam olim mortalibus legem, qua dictum est Adae: 'Puluis es et in puluerem
redigens' (Gen 3,19) aut per supplicia tyrannorum, quibus datum est corpus
occidere, quandoque finem accipere, quia 'omnis caro fenum et omnis gloria
eius quasi flos agri' (Es 40,6). Et cum omnem dicit, nullius carnem ex
humano semine orientem reliquit, et licet audacter, dicam tamen, non patriarcharum,
non prophetarum, non apostolorum, non martyrum. |
|
| 107 Legant apostolorum actus qui ista sornniant,
et inuenient, testante Petro, Dauid illum a Deo electum et secundum cor
suum fidelissimum seruum sepul- (390) turae corruptionem esse perpessum,
iis uerbis apostolo disserente: 'Uiri fratres, licet audacter, dicam de
patriarcha Dauid quia et defunctus est et sepultus est; sepulchram eius
est apud nos usque in hodiernum diem et caro eius uidit corruptionem'.
(Apg 2,29) |
|
| 108 Considerent patriarcham Iob uermibus scatentem
et Lazarum euangelicum ulcerosum prae foribus purpurati diuitis mendicantem;
percurrant ceterorum sanctorum ad instar siderum caeli diuersarum uictoriarum
fulgentia gesta et insultet, si audet, sacrilegus eorum putrida membra
doloribus tormentorum poenisque consumpta. Sed haec temporalis corruptio
corporum in nullo detrimentum infert animabus sanctorum; quae tamen incolumis
materies carnis prodesse non poterit in future iniquis. |
|
| 109 Nam cur uana sollicitudine de corporum
integritate distenderentur, qui uere nouerant omnem temporalem salutem
etiam cum ipso mundo perire et illam protoplasto Adae sententiam mortis
collatam generaliter cunctis mortalibus congruere: 'Puluis es et in puluerem
reuerteris'? Sancti etenim qui expertes eius legis non sunt, quod in terra
sua, id est, Hierusalem caelesti, duplicia nacturi sunt praemia, non magnopere
corporalem pensant iacturam, quoniam ueraciter in illa generali hominum
resurrectione de quibuscumque labefactationibus, locis, antris et speluncis
seu ex aliorum elementorum abditissimo sinu, quo dilapsa cadauera perierint,
in temporis puncto reddenda et reintegranda ex legali auctoritate cognoscunt
et credunt, ut ipsi quidem sancti duplici praemio congaudentes bina confusione
conterant impios ac peccatores. |
|
| 110 27. Unde obsecro uos, o sancti fratres
nostri et sorores in Xpo beatae, ne stultorum assertionibus exturbemini
aut coniecturis creduli nescientium aliquo saltim scrupulo, quod absit,
contra Dei milites moueamini. Hi sunt enim qui piae religionis ardore non
compunguntur et idcirco non solum ueritati fauere non possunt, uerum etiam
fidem sanctam, quam leuiter et non alto credulitatis fundamento cordibus
gerunt, defendere nequeunt, magis derogantes si propter illam quis ultroneus
moriatur quam dolentes si ab ea plures recedendo laqueum praeuaricationis
incurrant. |
|
| 111 Et hinc ad sacrilegium impietatis facile
prolabuntur, dum quod a Deo iustificatum est isti condemnare non to uereantur
plebs sine disciplina, de quibus scriptum est: 'Et impie agent impii neque
intelligent omnes impii' (Dan 12,10); qui ut sal infatuatus a coetu catholicorum
foris proiciendi et ab omnibus conculcandi ac uelut nemus (391) infructuosum
securi euangelica praecidendi igni perpetuo deputandi sunt. |
|
| 112 28. Pensandum est, fratres, cui dispendio
subiacebit qui tantae uictoriae laudem infamare non metuit, qui tot uirorum
triumphis obuius uenit. Illi quidem praedicationis apostolicae non immemores
non erubuerunt testimonium Domini nostri Iesu Xpi et ueritatem sancti euangelii
ad confusionem impii doctoris et cultorum eius palam proferre, quem unum
et magnum ex pseudoprophetis ore dominico olim per euangelium denotatis
esse cognouerant, dum cauta circumspectione apostolos intentos fore iuberet
dicens: 'Uidete ne quis uos seducat. Multi enim pseudoprophetae uenient
in nomine meo et seducent multos'. (Matt 24,4f) |
|
| 113 Et nos formidine amittendi temporalem honorem,
quos martyres non colimus, haereticos protestamur. Uae illis qui ista sectantur,
uae eis qui bonum putantes malum et lucem conuertentes in tenebras, quod
patulis refutarunt blasphemiis occultis etiam conuiciis insequuntur, ne
debita eis reuerentia exhibeatur, qui contumaciori spiritu contra inimicum
fidei ore blaspheme uenientes digna ultione consumpti sunt, ac ne ceteri
ad huiusmodi palaestram discurrant, schedulis anathematum per loca uaria
damnari iubentur. |
|
| 114 Si ergo ab iis Dominus abstrahit praemium,
eo quod apertum et spontaneum aduersus hostem religionis gesserint bellum,
quanto longius aberunt ab aeterni regis consortio qui id occultis murmurationibus
timore carnis depressi quotidie agunt? Numquid ori nostro haec praedicatio
deest? Numquid uacua est catholicorum professio tali praeconio? |
|
| 115 29. Resistendum est igitur omnino iustitiae
aduersariis et nullatenus pro defensione ueritatis corporalis interitus
differendus. Merito namque hoc ab illis exercitatur, qui aucta uirtute
magnanimitatis diuinitus illustrati sunt uberioremque pensant certaminis
fructum quam securae confessionis profectum, non interim penitus imbecillia
contemnentes ecclesiae membra, quia scriptum est: 'Spiritus quidem promptus,
caro autem infirma' (Matt 26,41). Nec uiolenter ad hoc stadium pertrahendi
sunt qui caelitus non compuncti sunt; scriptum est enim: 'Qui potest capere
capiat' (Matt 19,12), et iterum: 'Eligentur et dealbabuntur et quasi igne
probabuntur multi' (Dan 12,10), non omnes. |
29. Man bør altså i det hele taget modstå modstanderens
retfærdighed og på ingen måde udsætte kroppens
undergang af hensyn til forsvar for sandheden. For det er velfortjent,
at dette øves af dem, som med øget storheds kraft er guddommelig
oplyst og som tænker på en yppigere frugt af væddestriden
end en sikker bekendelse, slet ikke på den måde, at de i dårskab
foragter kirkens medlemmer, fordi der står skrevet: "Ånden
er redebon, men kødet er skrøbeligt". (Matt 26,41) Heller
ikke skal de mennesker drages hen til dette stadium med vold, som de himmelske
ikke stikker; (?) der står nemlig skrevet: "Den, der kan fatte det,
han fatte det" (Matt 19,12), og atter: "Mange skal blive lutret, renset
og prøvet". (Dan 12,10). Altså, mange, ikke alle. |
| 116 Quamobrem terminis donorum, quae Deo dispensante
unusquisque sibi inesse cognoscit, contentus sit nec supra mensuram collati
muneris quisquam temere conatum extendat. Hinc congruit ut qui se destitutum
uiribus ad proeliandum non ignorat et minus posse proprio iudicio considerat,
aciem hosti non paret, e regione sponte prae- (392) parantibus non resistat,
ut quem non habent certamina expeditum pauorque bellandi efficit timidum,
hunc iusta non inueniat detractionis ultio puniendum, quoniam scriptum
est: 'Omne uerbum otiosum quod locuti fuerint homines, reddent de eo rationem
in die iudicii' (Matt 12,36). |
Derfor, grænsen for de gaver, som af Gud er givet, skal enhver
være klar over, at han har, og være tilfreds og ingen skal
i dristighed prøve at gå ud over det mål, der er givet
ham. Hertil svarer, at den, der er udtømt for kræfter til
at gå i slag, ikke skal være uvidende om det, men mene, at
han kan mindre efter sin egen bedømmelse, ikke gøre klar
til fjendens slagorden, ikke modstå dem, der umiddelbart forbereder
sig ud fra området, så de ikke er beredete til væddekampen,
og angst for at føre krig udvirker frygt, derfor vil man ikke finde
ud af, at det skal straffes, at man trækker det ud til det sidste,
eftersom der står skrevet: "På dommens dag skal mennesker aflægge
regnskab for ethvert tomt ord, de har talt" (Matt 12,36) |
117 Quod si omnis uaniloquus condemnandus ueniet
in iudicium, qua sententia punietur infamator sanctorum? Qui enim sui non
imperitus grandia non exequitur, gradientibus ad celsiora non aduersetur,
haereatque imis et solo procliuibus qui nequit meditari sublimia, ut est
illud apud Salomonem: 'Altiora te non inuestigaueris et profundiora ne
exquisiueris'. Et consequenter Cato infert philosophus:
Quod potes, it tempta operis,
ne pondere pressus
Succumbat labor et frustra temptata
relinquas. |
For hvis enhver, der taler et tomt ord, kom for dommen, hvad mening
ville det så give at straffe den, der vanærer de hellige? Hvem
er der nemlig, som ikke følger sin store uerfarenhed, som ikke hurtigt
vender sig til det spøgefulde, oog |
| 118 30. Certe si quosdam
palam quae sancta sunt profitentes infernus tenet, multo magis qui
in abscondito ueritatem praedicant claustra possident inferorum,
quia si oberit palaestricum luctamen iustitiae assertoribus, profecto nihil
proderit clam ueritatem fatentibus. Et quae mens religiosa hanc insaniam
credat, ut ex eo in opprobrium ueniat ueritas reprobans malum, ex quo non
uiolenter trahimur ad gentilicium malum, et inde ipsa iustitia martyriale
non habeat praemium quae in auctorem sceleris patulurn infert conuicium,
unde libenter a cultoribus eiusdem uatis inter regni eorum priuilegia fidei
Xpianae sinimur gestare uexillum? |
|
| 119 Quasi eorum patientiae sit deputandum quod
inter ipsos sine molestia fidei degimus, et non potius diuinae dispensationi
sit referendum, quae patriarchas, propbetas et apostolos
sues inter feritates gentium conseruauit, honoribus extulit,
dignitatibus sublimauit; qui etiam pia promissionum spe discipulos consolans
ait: 'Ecce ego uobiscum sum omnibus diebus usque in consummationem saeculi'. |
|
| 120 Quapropter non huius impiae gentis beneficio,
in cuius ditione nostro compellente facinore sceptrum Hispaniae post excidium
et euulsionem regni Gothorum translatum est —quod felicissimo fidei Xpianae
pridem cultu pollebat, uenerabilium sacerdotum dignitate florebat et admirabili
basilicarum constructione fulgebat—, sed gratia Redemptoris sui et eius
assiduo comitatu ecclesia custodiri meretur, qui dixit: 'Sicut lilja inter
spinas, sic amica mea inter filias' (Højs 2,2), et iterum: 'In medio
nationis prauae et peruersae, inter quos lucetis sicut luminaria in mundo'.
(Fil 2,15) (393) |
Derfor, det er ikke i kraft af dette ugudelige folks velsignelse, i
hvis herredømme Spaniens scepter er lagt, da vi var blevet besejret
efter drabet og uddrivelsen af det gothiske kongedømme -- det kongedømme,
som tidligere kunne dyrke den lykkebringende kristne tro, og hvis ærværdige
præstedømme blomstrede med værdighed og strålede
med beundringsværdigt udførte kirker --, nej, det er takket
være kirkens forløser og hans ledsagende hjælper, kirken,
at den fortjener at bevares, han, som siger: "Som en lilje mellem torne,
således er min veninde mellem kvinder", og igen: "Midt i et forkvaklet
og forvildet slægt, hvorindi I lyser som lamper i verden". |
| 121 31. Sed nouerint ipsi, qui haec obstinata
mente de martyribus Dei sentiunt impurisque linguis gloriam sanctorum mutilare
non uerentur, quod cum eisdem sanctis causas in futuro examine sunt acturi,
et nisi fructuosa praecesserit satisfactio, rationem ante tribunal Domini
reddituri. Nam qua fronte clarificatum gloria passionis tunc uultum eorum
aspiciet in contubernio regis aeterni ob meritum constantiae glomeratorum,
quos hic tantis impetiit blasphemiis, tantis lacerauit opprobriis tantisque
affecit iniuriis? |
|
| 122 'Tunc utique cum iusti in magna constantia
aduersum eos adstiterint, qui se angustiauerunt et gloriam martyrii eorum
non coluerunt et qui abstulerunt labores eorum, reor, uidentes turbabuntur
terrore horribili et mirabuntur in subitatione insperatae salutis dicentque
inter se, paenitentiam agentes et prae angustia spiritus gementes: Hi sunt
quos habuimus aliquando in derisum et in similitudinem improperii. Nos
insensati uitam illorum aestimabamus insaniam et finem illorum sine honore.
Ecce quomodo computati sunt inter filios Dei et inter sanctos sors illorum
inuenta est'. (Visd 5,1-5) |
|
| 123 32. Uellem responderent mihi Xpi militum
derisores utrum amor mortis eos ad mortem perduxerit an non magis oblectatio
paradisi, ut aeternae mortis euaderent incendia, ad supplicium ire coegerit.
Quantum reor, nullus responderet quod intuitu moriendi obitum expetierint
sancti, sed ut per temporalem interitum ignes euitaient perpetui leti.
Quapropter eos incunctanter eadem remuneratio nihilominus consequetur,
quae fuit causa moriendi, non quae extitit uoluntas moriendi. |
|
| 124 Unusquisque ergo eorum quod uult credat,
dicat uel sentiat; me tamen ea pars firmum obtinet defensorem, quae cum
summa reuerentia eorum cultum ueneratur et extollit honorem, ibique fidelem
sub testimonio Domini nostri Iesu Xpi dono assensum, ubi eorum praecipuis
titulis sublimatur tropaeum. Quapropter in posterorum notitiam hunc decreui
manere tractatum, ut qualem de dominorum meorum tulerim agone iudicium
et aetatis nostrae uulgus nouerit et futurum. |
|
| 125 33. Uos autem, uiri fratres, credite mecum,
immo cum omnibus pie religioseque beatorum certamina uenerantibus credite
beatos esse martyres talia exequentes et feliciores animas sub eorum testimonio
morientes. Armate credulitate fidei pectora uestra, soluite diuinis laudibus
ora summique Redemptoris beneficia extollentes praeconate et dicite: Moriantur
animae nostrae morte i< u>storum et fiant nouissima nostra horum similia. |
33. Men I, kære brødre, tro mig, ja tro sammen med alle
de salige, der fromt og andagtsfuldt ærer deres væddestrid,
tro, at de salige var martyrer, der udførte disse gerninger og døde
med lykkelige sjæle under deres vidnesbyrd. Rust jeres bryst med
troens tillid, |
| 126 Qui dat lassis uirtutem et iis, quibus
nullae suppetunt (394) uires, potentiam potenti dextera roborat in certamine,
det mihi ut usque ad mortem pro eo fortiori anirao cum his militem, qui
perfecto desiderio in eius amorem exaestuant, quia non erit immunis coram
Domino intentio quae pro u erit ate exeritur ueque ullatenus repudianda
mors quae pro iustitia irrogatur'. In tali igitur conflictu laudatur Xps,
detestatus remanet hostis iniquus atque sub eadem professione necem excipit
furibundam miles strenuus. |
|
| 127 34. Ideoque non solum ii qui talia confitendo
sub ictu gladii ceciderunt digno praeconio celebrandi sunt, uerum etiam
illi digna laude efferendi qui talium laudibus oblectantur, quia cum martyrum
gloriae passionibus acquisitae recoluntur et beatorum certamina edita reserantur
debitusque honor martyribus redditur ac piae mentes exemplorum incentiuis
armantur, etsi martyrium nequeant adipisci, ad participium tamen merebuntur
honorandorum praemiorum promoueri, ut quorum adscribi triumphis cupiunt
conscientiae uoluntate, non imparem sumant ex deuotione mercedem. |
|
| 128 Nam si pessimis factis animum accommodare
peruersitatis est, quomodo optimis communicare non est uirtutis? Et cum
Deus omnipotens iudicem se non solum factorum, sed etiam uotorum insinuet,
cur piissimum in martyribus semper uotum intentum non conciliet gaudia
beatorum, sancto Dauid approbante: 'Mihi autem nimis honorificati sunt
amici tui, Deus' (Sl 138,17), et iterum: 'Qui uos diligit, me diligit,
et qui uos recipit, me recipit'? (Matt 10,40) |
|
| 129 35. Ipsi denique sancti corpora sua gladiis
offerentes perennem animarum incolumitatem capessunt, et acquirentes sibi
in regno Xpi electorum consortium relinquunt nihilominus persecutoribus
aeternae poenalitatis incendium. Quia licet scriptum sit: 'Posuerunt mortalia
seruorum tuorum escam uolatilibus caeli, carnes sanctorum tuorum bestiis
terrae. Effuderunt sanguinem eorum uelut aquam in circuitu Hierusalem et
non erat qui sepeliret' (Sl 78,2f), tamen ad puniendum saeuitiam eorum
occurret qui ista fecerunt, non ad derogationem uirtutum proueniet eorum
qui talia sustinuerunt, ut ea ipsa crudelitas cumulum perditionis lictoribus
augeat, martyribus uero sanctis praemium sempiternae felicitatis acquirat.
Nam quamuis haec obtutibus hominum dira et aspera uideantur, tamen 'pretiosa
est in conspectu Domini mors sanctorum eius'. (Sl 115,15) |
|
| 130 36. Uos autem,
fratres et sanctae in Domino Iesu Xpo sorores, (395) gaudete et exultate,
quod manipulos messis uestrae in horreum Domini recondendos iam praemisistis.
Iam fractus seminis uestri Sion illa beata ciuitas habet; illa pacis uisio
Hierusalem caelestis domesticos cognationis uestrae in pace suscepit. Pergite
securi, properate exultantes. Itui uestro nullus aduersari quibit, nullus
contradictor adsistet, peruenientesque ad patriam, procedet in occursum
uestrum non solum illa cohors sanctorum qui nuper coronati sunt, uerum
etiam cetera turba electorum, quorum consortio isti nouicii martyres adnumerati
sunt. |
|
| 131 37. Ergo libet mihi, fratres, paululum
iucundantis more loqui uobiscum; et pro caritate sufferte uerbosum, quem
ex dilectione Xpi cernitis in laudibus uersari sanctorum, quoniam ut meritorum
meorum euaderem debitum et beatorum adipiscerer intercessionis suffragium,
hoc opus uictoriis dedicans martyrum decreui appellare Memoriale sanctorum,
ut ex quo uinctis compatimur et Dei amicos ueneramur, saltim eorum patrociniis
adiuuemur. |
|
| 132 Dicitur enim in psalmo: 'Mihi autem honorificati
sunt amici tui, Deus, quia ualde confortatus est principatus eorum' (Sl
138,17). Quamobrem, fratres carissimi et sorores beatae, iubete me uestris
admitti tripudiis, quem non sinit abesse talibus gaudiis huius confessio
operis, nec inuida affectatione uobismet solummodo uindicetis sanctorum
patrocinia martyrum, quos nostis pro totius ecclesiae membris subisse discrimina
passionum. |
|
| 133 Sed quare ego diutius his gaudiis immorari
delector, quasi uestrum sit nostro satisfacere optatui? Certe ut saltim
non sine consultu uestro adsint nobis Dei testes in tribulatione quaesiti,
qui generaliter pro grege catholico coram Patre et angelis eius manent
solliciti. Itaque et uestri et nostri sunt; ex uobis carne prodierunt,
sed nobiscum uno baptismatis fonte renati sunt. Nihil est quod de eorum
gloria uobis priuatim uindicetis, quia omnes in Xpo unum sumus. Nam et
nos quosdam ex illis ad proelium incitauimus, et si ipsi pugnare desiuimus,
arma tamen quibus militarent suggessimus, quosdam uero ex consanguineis
inter ipsos martyres in caelum praemisimus. |
For også vi har tilskyndet nogle af dem til væddestriden,
og selv om vi selv har undladt at kæmppe, har vi dog forsynet dem,
der skulle kæmpe, med våben, dem, som vi af vore blodsbeslægtede
sendte i forvejen til himlen ind blandt martyrerne. |
| 134 Paulum loquor leuitam egregium, carne nobis
connexum, et Sanctium auditorem nostrum, qui secundo conflictu post beatum
Isaac perrexit ad Xpm. Sed numquid soli de perfectione eorum gloriabimur,
quia quos informauimus, quos fratres habuimus, uicisse uidemus? Sit commune
omnibus gaudium, sint cunctis indiscrete fruenda felicium monumenta uirorum.
Misceamus utrique uota et paribus studiis laudum Deo persoluamus libamiua,
cuius dono reddita sunt uobis inoliti temporis felicia saecula, quibus
olim tempestatibus persecutionum crebrissimis Xpiana ecclesia lapides
in illius caelestis Hierusalem coaptabat (396) digniter structuram ad Dei
gioriam; cuius munere pugnant sancti et uincunt, oppetunt mortem et uiuunt,
cuius gratia roboratur constantia martyrum, cuius uirtute quidquid saeuitia
protulit impiorum uirili animo praegrediuntur; 'quia non sunt condignae
passiones huius temporis ad superuenturam gloriam, quae reuelabitur in
eis' (Rom 8,18), nec pendunt quo mortis genere hanc uitam amittant, quandoquidem
per huius defectum perennis regni felicitatem expectant. |
|
| 135 38. Uerum quia semper laudabilis est mediocritas
faciliusque lectorem oblectat succincta breuitas quam fastidiosa prolixitas,
ideo finali claudendus est limite liber, ne praeter unam et summam incultionis
suae absurditatem, altum parturiat meditautibus ex longa uerbositate languorem. |
|
| 136 Hinc uos instanti iam uoluminis termino,
o corona sanctorum, ego ipse licet indignus uestri laudator Eulogius postulo
ut hoc opus uobismet ipsis probatum efficiatis, acceptum sanctificetis,
sanctificatum Deo libetis neque inordinatam narrationis eius seriem pensetis,
sed uelle meum potius quam posse considerantes uoluntatis uotum, non impossibilitatis
remuneremini defectum, quia ideo primitias huius commentarii prae omnibus
philosophis patriae nostrae uobis offerre curaui, ut eius obtentu uestrum
habeam patrocinium uestroque interuentu omni caream uitio, quo Dominum
contra me pro peccatis offensura merear et nunc et in aeternum inuenire
propitium. |
|
| 137 Et licet inde grauioris culpae me obnoxium
conscientia mea remordeat, quia res praeconabili stylo ad posterorum notitiam
ordinandas temere infecerit eloquii mei inculta barbaries, tamen ex eo
tanti deliquii remedium adipisci spero, ex quo omnem uim suam breuitas
ingenii nostri in laudem uestram expenderit; sed et susurrationibus maledicorum
obuius ueniens, acies perfidorum prostrauit, fundamenta subuertit, uires
confregit. |
|
| 138 Ac ueluti canes, qui ardentissimo zelo
pro dominis suis saepe rixare non desinunt, eo amplius in importunis latratibus
exacerbantur, quo forte impugnatoris fuerint uerbere lacerati, ita nos
licet asperrimi temporis angustia coarctemur et imminentibus periculis
obruamur, nullatenus tamen linguam de uestris laudibus abstraximus aut
de perfidorum insectatione cessauimus. Haec nos quadam spe cogunt laetos
existere et de clementia boni parentis confisos manere. |
|
| 139 Et idcirco non me desperare faciet oratio
inculta et uilis oblatio muneris huius de obtentu gratiae Redemptoris,
quia plus coram ipso uotiuum noui ualere affectum quam segnem affluen-
(397) tiam munerum. Quapropter iterata supplicatione uos quaeso, milites
Dei, bellatores egregii, testes idonei, martyres Xpi, consortes regni perpetui,
ut me hic fideli seruitute Deo iungatis et post debitam pro sceleribus
in futuro examine ultionis sententiam a me auferatis, ut qui liber Memoriale
sanctorum a nobis appellatus uestrorum actuum gloriosam memoriam praeconatur,
memoriam meam coram tribunali futuri iudicis fauore suae acceptionis in
sortera ouium praescribat, quo a laeua in partem dexteram demutatus pii
Redemptoris aspectibus sine confusione merear perfrui nulloque praepediente
reatu illi coetui connumerari promerear, cui idem Redemptor pia uoce dicturus
est: 'Uenite, benedicti Patris mei, percipite paratum uobis regnum a constitutione
mundi' (Matt 25,34) . |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|