Memoriale sanctorum

Eulogius, liber primus


Fra Corpus Scriptorum Muzarabicorum, Bind 2, side 369-391.

Tilbage til oversigten!
 
Kap 1: #1. Kap 2: #4. Kap 3: #6. Kap 4: #13. Kap 5: #21. Kap 6: #26. Kap 7: #33. Kap 8: #42. Kap 9: #44. Kap 10: #51. Kap 11: #54. Kap 12: #55. Kap 13: #. Kap 14: #62. Kap 15: #65. Kap 16: #68. Kap 17: #69. Kap 18: #73. Kap 19: #75. Kap 20: #78. Kap 21: #86. Kap 22: #96.
 
1  LIBER PRIMUS
1. Peritissimorum uirorum prouidum semper esse debet consultum commoda ecclesiae catholicae non paruipendere nec ab obuentu perfectionis eius desistere, uel si qua uitio cuiusque hebetudinis sese interserunt commenta piae religiositati adultera, nullatenus improbo neglectu silentii in maiorem perniciem sinendum accrescere, quia quantum meritis praeclarae conuersationis seu sanctae doctrinae gradibus sancta ecclesia in superna euehitur, in sublime eleuatur, ubique incremento fidei dilatatur, tantum etiam aut eo amplius incuria negligentium deicitur, impulsibus horum misere concutitur et quorundam socordia ad ima proicitur.
   Hinc prouenit ut auctae uires peruersorum detrimentum semper fidelibus ingerant dispendiumque gregi pusillo, cui complacuit Patri dare regnum, exaggerent, dum aliquando torpenti silentio omni- (370) bus contentis seu proniori lapsu ultimo uitiorum abysso immersis nullus adsit qui redimat neque qui saluum faciat, dicente propheta: 'Non ascendistis ex aduerso neque opposuistis murum pro domo Israel, ut staretis in proelio in die Domini',
3 illius etiam quam maxime uaticinium prophetae formidans quo socordiam inutilium pastorum Dominus contestatur 'Ecce', inquiens, 'uos lac comedistis et lanis operiebamini; oues autem meas lupi inuaserunt'; et dum non procuratis pascua salubria, ab inimicis eis sunt herbae morbidae procuratae.
4  2. Quapropter ne canis mutus et non ualens latrare appellarer a Domino, siue ut euaderem in futurum negligentium iudicium, conatus sum ex pauperrimo nostrae scientiae scrinio depromere aliqua et ex olerum ferculis tamen catholico studio apparatis fidelium saturare esuriem, eorum scilicet, qui ueritatem fidei Xpianae, sicut a sanctis patribus acceperunt, sana credulitate retentant, ne desistente procurationis nostrae salutari edulio letiferum ab inimicis sumerent cibum.
5  Ideoque urgente me diuinae caritatis stimulo et consultum gerens catholicae plebis, quam nutantem in certaminibus militum Xpi cognoui, seu obuius illis studens occurrere ense uerbi Dei accinctus, qui non solum eos recipere inter martyres nolunt, uerum etiam ore sacrilege conuiciis atque blasphemiis impetentes rediuiuum, si possibile est, quieti[s] sanctorum implodunt supplicium, seu dignis beatorum satisfacere memoriis anhelans, qui caelo regnantes exemplaria uictoriarum suarum mortalibus reliquerunt, libuit mini pro modulo exigui ingenii talibus rebus insistere nostroque licet rusticano sermone paruipendulos informare, aemulis contraire et caelo tenus acta sanctorum extollere.
6  3. Sed nescio quo tendere rea mens poterit, cui legalis auctoritas ex uoce Domini occurrit dicens: 'Peccatori autem dixit Deus: Quare tu enarras iustitias meas et adsumis testamentum meum per os tuum?' (Sl 49,16)
7  Hinc silere decreueram, hinc melius ab huiusmodi intentione abducere me iudicaueram, quoniam nefas esse putabam os nulla sanctitatis ope subnixum temere acta elucubrare sanctorum, siue quod maiestati rei gestae nostrum imbecille ingenium consideraui posse succumbere, quia sic diuina res humanum supergreditur conatum, sic lingua terrenis incumbens aetherea non potest mysteria loqui; sic praedicare libere nescit qui minus peccatis liber exsistit, sic abnuendum creditur dogma eiusdem cuius uitiis infecta est uita.
8  Sed numquid mercedem suam coram (371) Domino perdet mens talibus oblectata studiis aut aeternorum uacua, bitur gratia munerum? Qui init quod Deo est placitum, etsi non effectumcerte uel pium geret affectum. Aut non erit coram Domino compensandum quod hi, qui zelo Dei armati contra hostem publicum apertumque gesserint bellum, in eo nos ineffabilium attollat laetitia gaudiorum?
9 Sicut enim mihimet nescius non sum peccatis obnoxium sceleribus implicatum me ipsum esse, ita quoque de dementia Redemptoris mei nullatenus sum diffisus, qui reprobans peccatores ab officio praedicandi, quia non licet committere cani sancta Domini, non refutat peccatorum utilem uoluntatem in id quod sibi placet. 
10 Quapropter ilico mens deiecta erigitur Xpmque instituentem ac promittentem recolens spe quodam modo possibilitatis animatur, qui ait: 'Aperi os tuum et ego adimplebo illud', (Sl 80,11) et alibi: 'Dominus dabit uerbum euangelizantibus in uirtutibus multis'. (Sl 67,12)
11 Inde uoti compos effectus credo quod idem magister uerus dignabitur nobis conferre praeconabile uerbum ad instructionem catholicorum honestam, ad laudem sanctorum dignissimam et ad expugnationem aduersariorum efficacissimam, qui praestitit animali irrationali eloqui ritu hominum. Derfor tror jeg, mægtig drevet af mit løfte, at den samme sande læremester, der gør os værdige til at frembære herold-ordet til ærværdig instruktion af katolikkerne, til højværdig ros for de hellige og til effektiv gendrivelse af modstanderne, som også fik et umælende dyr til at tale efter menneskers riter. (Bileams æsel, 4 Mos 22,21-36) 
12 Et sicut me indignum tanto opere fateor, ita quoque sui perfectione non solum erui culpis confido, uerum etiam poenis abstractus praestantiorem gratiam interuentu eius apud Dominum inuenire spero, ut est illud philosophicum:
'Hoc opus,  hoc olim [me] forsan me substrahet igni'. (Iuuenc. De natui. Praef. 30) 
Og ligesom jeg indrømmer, at jeg er uværdig til denne opgave, således stoler jeg ikke blot på, at jeg ved hans fuldkommenhed rives ud af min brøde, men jeg håber også på at finde en mere varig nåde, når jeg er draget bort fra straffene og kommer ind foran Herren, som det hedder hos filosofferne:
'Denne gerning, den drog mig muligvis engang bort fra ilden'. 
13 4. Igitur de memoriis martyrum quidpiam me locuturo, principium orationis nostrae ad uos dirigatur, o sancti fratres nostri et sorores in Xpo beatae, ex quorum collegiis sacratissima Deo libata est hostia, non uerens paedorem inculti eloquii, non uenustatem leporemque affectans liberalis studii, quod nullius instituentis magisterio traditum habui, praesertim cum et in huiuscemodi rebus magis nouerim simplicem ueritatem esse obseruandam quam tonantem Musarum turgidam pompam. 4. Derfor vil jeg sige lidt om martyrernes minde og først rette vor tale til jer, hellige brødre og salige søstre i Kristus, fra hvis forsamling det højhelligste drikoffer er udgydt for Gud, uden at skamme mig for det smudsige i min udannede talestil, uden at lade mig påvirke af de frie studiers ynde og skønhed, som jeg ikke har fået noget af fra nogen fast lærestol, især eftersom jeg også i den slags sager véd, at den simple sandhed skal adlydes mere end den højttonende, svulmende pomp fra muserne. 
14 Loquar etiam tibi, o uniuersalis ecclesiae sanctae conuentus, ut uerbum ueritatis, quod ore nostro edicitur, placidis mentium ulnis am- (372) plectens nullatenus praedicationis nostrae arcendam uelis doctrinam, quae apostolica affirmante auctoritate libera ad instructionem omnium redditur, cum unius fidei auditores uario discretes talento diuerso praeceptorum accendit oraculo, et ibi acriorem spiritu patientiae uirtutem demulcet, ubi mitem uiuido iubentis imperio perarmauit, uni dicens: 'Argue, obsecra, increpa in omni patientia et doctrina' (2 Tim 4,2), alteri uero praecipiens: 'Argue cum omni imperio. Nemo te contemnat'. (Tit 2,15) Jeg vil også tale til dig, du universelle kirke af de helliges forsamling, så at sandhedens ord, som tales til vort øre, 
15 Unde parati estote omni homini reddere rationem petere a uobis uolenti de illa quae in eo manet spe, ne, quod absit, stupido auditu sanae doctrinae dogmata respuentes illius quondam apostolicae imputationis sententiae obnoxii iudicemini, qua dicitur: 'Erit enim tempus, cum sanam doctrinam non sustinebunt, sed ad sua desideria coaceruabunt sibi magistros prurientes auribus, et a ueritate quidem auditum auertent, ad fabulas autem conuertentur'. (2 Tim 3,4f) 
For der vil komme en tid, da folk ikke vil finde sig i den sunde lære, men skaffe sig lærere i massevis efter deres eget hoved, fordi det kildrer deres ører. v4  De vil vende det døve øre til sandheden og slå sig på myter. (2 Tim 3,4f) 
16 Quia sicut nobis incumbit officiositas praedicandi, ita uobis subest necessitas audiendi. Nec propter hoc quod nos inordinate degimus turpique conuersatione deicimur, respuendum uerbi Dei documentum arbitremini, quoniam plerumque in magna domo patrisfamilias nouimus haud ambigue conuersari adseclas deploratae uitae, quorum ministerio familiares dominorum  interdum  expediuntur  necessitates; nam et imperatoribus mundi plumbeis adducitur cuniculis unda, et inter sacra Domini uasa auro argentoue conflata pretiosorum lapidum ornamentis percompta etiam non abicienda habentur testacea.
17 Solet enim peccator sorti Dei immixtus cotidie in aures populi haec dicere: 'Dominus ait: Proclama, de transgressionibus praeceptorum Dei plebem argue, de  seueritate iudicii, quae peccatorum debetur  excessibus, contestare, de redditu ueniae et spe promerendae clementiae admone', cum tamen ille ipse nec modum sibimet in criminibus ponat nec terrorem futuri examinis metuat et quod aliis praedicat moribus ipse impugnat.
18 Uerbo autem eius nonnulli intenti ab illicitis abstinent et perfectioribus adhaerent, de quibus in euangelio dicitur: 'Omnia quaecumque dixerint uobis obseruate et facite, secundum opera uero illorum nolite facere; dicunt enim et non faciunt; alligant onera grauia et importabilia et imponunt ea humeris hominum, digito autem suo nolunt ea mouere'. (Matt 23,3f) Unde congruit ut, cum ecclesia possidet rectorem uitae moribus deiectum, non contemnendam eius praedicationem existimet, quamuis hanc ipse prauis actibus impugnet.
Alt det, de siger til jer, skal I derfor gøre og overholde, men I skal ikke gøre, som de gør, for de gør ikke selv, hvad de siger. v4  De binder tunge og uoverkommelige byrder sammen og lægger dem på menneskers skuldre, men selv vil de ikke røre dem med en finger. (Matt 23,3f)
19 Officium itaque uulgi est intendere ad contionantem et audire dicentem et doctoris praedicationem operando exequi, et non proprium iudicium de praepositorum mentis ferre, quos (373) suo Dominus distringendos examini reseruauit dicens: 'Propheta namque et sacerdos polluti sunt et in domo mea inueni malum eorum, ait Dominus. (Jer 23,11f) .
Både profeter og præster er gudløse,
      selv i mit hus har jeg mødt deres ondskab,
      siger Herren. (Jer 23,11) 
20 Idcirco uia eorum erit quasi lubricum in tenebris; impellentur enim et corruent in ea. Afferam enim super eos mala, annum uisitationis eorum', et iterum: 'Mihi uindictam et ego retribuam, dicit Dominus'. (Deut 32,35; Rom 12,19) Et licet haec quam dudum digessi auctoritas meriti mei defensionem inquirat et quibus modis iustorum legem euadere non possim ostendat, plus tamen simplicem religiosorum conuentum accendere anhelat, ne sancta sanctorum quamuis ore improbo edita respuat. Derfor bliver deres vej glat, de stødes ud i mørket, og dér skal de falde. For jeg bringer ulykke over dem i straffens år, siger Herren. (Jer 23,12) Og atter: "Hævnen og gengældelsen tilhører mig". 
21 5. In horum igitur certaminibus confessorum tanto alacrioribus animis est exsultandum tantaque libertate cordis et uocis gloriosum consummatae uictoriae cursum ferendum, quanto his diuina uox indulgentissimae sponsionis uerum salutis confert solacium dicens: 'Qui perseuerauerit usque in finem, hic saluus erit', (Matt 10,22) quoniam ueraciter cognouimus non incohantibus deberi praemium, sed perseuerantibus. 
Men den, der holder ud til enden, skal frelses. (Matt 10,22). 
22 Adeo illa primordialis abrenuntiatio rerum mundique contemptus praecipuis uotis et studio ardentiori ab eis exercitatus est, ut contuendi uelocius Deum et beatorum fruendi consortio desiderium haberent, ut etiam labentis uitae obnixe occasum appeterent, melius putantes sub unius puncti spatio ferre sententiam hominum, quae ilico nulla intercidente dilatione eos ferret ad caelum, quam per uaria et longa discrimina temporum cum graui molestia sustinere uersutias daemonum.
23 Et Dominus quidem ad officium praedicandae ueritatis discipulos imbuens impauida eos audacia iubet esse contentos, dicens: 'Euntes per uniuersum mundum praedicate euangelium omni creaturae, baptizantes eos in nomine Patris et Filii et Spiritus Sancti. Qui crediderit et baptizatus fuerit, saluus erit; qui uero non crediderit, condemnabitur', (Mark 16,16) et iterum: 'Nolite timere eos qui occidunt corpus, quia non habent quid amplius faciant; sed potius eum timete qui potest corpus et animam perdere et mittere in Gehennam'. (Matt 10,28)
»Gå ud i alverden og prædik evangeliet for hele skabningen. v16  Den, der tror og bliver døbt, skal frelses; men den, der ikke tror, skal dømmes. (Mark 16,15f)
Frygt ikke dem, der slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjælen ihjel, men frygt derimod ham, der kan lade både sjæl og legeme gå fortabt i Helvede. (Matt 10,28) 
24 'Uos estis lux mundi. Non potest ciuitas abscondi super montem posita, neque accendunt lucernam et ponunt eam sub modio'. (Matt 5,14f) 'Quod dico uobis in tenebris, dicite in lumine, et quae in aure audistis, praedicate super tecta'. (Matt 10,27) Quod in mysterio cognouistis, apertius enarrate; quod didicistis abscondite, publice loquimmi; quod uos erudiui in paruo Iudaeae loco, in uniuersis urbibus et in toto mundo audacter dicite. I er verdens lys. En by, der ligger på et bjerg, kan ikke skjules. v15  Man tænder heller ikke et lys og sætter det under en skæppe, men i en stage,  (Matt 5,14f) Hvad jeg siger jer i mørket, skal I tale i lyset, og hvad der hviskes jer i øret, skal I prædike fra tagene. (Matt 10,27). 
25 Docet fiduciam praedicandi, ne apostoli abscondantur ob metum et sint similes lucernae sub modio, quoniam hi qui libertatem faciendi (374) uerbum in populis diuinitus acceperunt nequaquam resilire a praedicatione ueritatis, etiam periculis imminentibus, debent, ut non lucernis sub modio, sed supra candelabrum positis comparentur.
26 6. Et licet formidolosis facultas collata sit declinandi rabiem persecutionis, non tamen passim hoc obseruandum est a perfectis, qui iam praescia Redemptoris potentia denotati et conscripti quasi ab immensis legionibus ad exercitium proeliorum Dei electi sunt, ut si propter ueritatem mors cruenta eis occurrat, non curandum est de iactura membrorum, ubi sine dubio solacium uitae perennis acquiritur animarum, dicente Domino: 'Si quis uult post me uenire, abneget semet ipsum et tollat crucem suam et sequatur me. Qui enim perdiderit animam suam propter me, in uitam aeternam inueniet eam'. (Matt 16,24f)  Da sagde Jesus til sine disciple: »Hvis nogen vil følge efter mig, skal han fornægte sig selv og tage sit kors op og følge mig. v25  Den, der vil frelse sit liv, skal miste det; men den, der mister sit liv på grund af mig, skal finde det. (Matt 16,24f) 
27 Inde sancti uiri placidis auditibus ueritatem euangelicam capientes earn totis nisibus adimplere contendunt, scilicet uiam sanctae confessionis uirtutem huius praeconii esse solummodo arbitrantes. Qui ilico relictis urbibus et his quae mundanis haerent affectibus, auida rapiendi regnum Dei cupidine conflagrantes, 'circuierunt in mellotis et in pellibus caprinis egentes, angustiis afflicti, quibus dignus non erat mundus, in solitudinibus errantes, in montibus et in speluncis et in cauernis terrae' (Hebr 11,37f), exspectantes Dominum qui saluaret eos a pusillanimitate animi et tempestate. eller gik omkring i fåreskind og gedehuder og led nød og trængsler og blev mishandlet; v38  de var for gode til denne verden og måtte flakke om i ørkener, på bjerge, i huler og i jordens kløfter. (Hebr 11,37b-38)
28 Sed ista pro nihilo computantes, immo uero contra spiritalis nequitiae hostem dubium quotidie agonem gerentes, nutu Dei mortificatione subita temporalis uitae accenduntur et secundum apostolum dissolui cupiunt et esse cum Xpo, uiam compendii requirentes qua de corpore mortis huius eruti propere ad caelestem patriam peruenirent et pia uiolentia regnum Dei arriperent. 
29 Sic quoque armati lorica iustitiae in forum prosiliunt praedicantes euangelium Dei principibus et nationibus mundi. Super Xpm montem excelsum contemplatione mentium eleuati didicerunt confessores beati ex psalmistae oraculis iustitiam Domini in ecclesia magna fore adnuntiandam (Sl 39,10), et ideo perfecto odio contra aduersarios ecclesiae insurgentes arguunt impios de falsidica uatis iniqui doctrina, praestigiis, sacrilegiis et uanitatibus saeculi plena; Og således, rustet med retfærdighedens brystplade, går de ned på torvet og prædiker Guds evangelium for verdens fyrster og nationer. De salige bekendere er ophøjet over Kristus, det ophøjede bjerg, ved betragtning af løgnen, og de har lært af salmistens orakeltale, at Guds retfærdighed skal bekendtgøres i en stor forsamling, (Sl 40,10) og derfor kan de optræde med et fuldkomment had imod kirkens modstandere og gendrive de gudløse angående spåmandens falske og uretfærdige læresætninger, der er fulde af tidsalderens bedrag, bespotttelser og forfængeligheder.
30 detestantur quoque et maledictionibus auctorem tantae peruersitatis impugnant eundemque coetum talibus inseruientem culturis perenni anathemate damnant, et ita interriti contra hostem publicum apertum ueritatis erigentes uexillum, utpote ante fores praetorii et in ipso accessu palatii proferentes testimonium in ducem perditionis, confusionis et ignominiae, non uerentes quod suppliciorum pro eadem ueritate subirent tormentum aut qualibus (375) periculis uitae huius haberent occasum, quippe quos immensus urgebat ardor migrandi ad caelum, festinantes uidere faciem eius cui seruierunt. Og de kan fornægte og med forbandelser bekæmpe ophavsmanden til denne store fordrejning og de kan fordømme med en varig forbandelse selve den forsamling, der dyrker den slags kult. Således oprejser de åbenlyst sandhedens fane mod den offentlige fjende, så at de bærer vidnesbyrd foran paladser og helt op til paladsets indgang imod fortabelsens, forvirringens og beskæmmelsens fører. De frygter ikke for, at straffene for denne sandhed fører til pinsler, eller for, at de skal møde deres død ud fra dette livs farer. Ja, en meget brændende iver efter at rejse til himlen, får dem til at skynde sig med at se hans ansigt, som de har givet deres tjeneste. 
31 Stimulatur zelo ultionis cohors iniqua gentilium celerisque animaduersionis emergit uindicium in obtrectatores sectae suae, nescientes quia illi, ut hunc praecocem obitum exciperent, liberis uocibus inimico iustitiae et aduersario ecclesiae Dei progressu ultroneo restiterunt, loquentes de testimoniis Domini in conspectu regum et nihil uerentes, quia nihil aliud mortem suam quam uitam perpetuam existimantes sponte interitum carnis exoptant, uoluntarium Deo animarum suarum sacrificium offerentes. Den sidstes iver ophidsedes og den ulige skare hedninger opblussedes, da de blev klar over det øvrige, til hævn mod dem, der nedgjorde deres sekt, idet de ikke vidste, hvorfor disse, idet de påtog sig denne forudskikkelse til deres død, med fri stemme stod op imod og gik frem imod fjenden af retfærdighed og mod Guds kirkes modstander, idet de udtalte vidnesbyrdet om Herren overfor konger og intet frygtede, fordi de håbede på ingen anden død end det evige liv, så de ligeud ønskede kødets undergang, idet de frivilligt tilbød Gud deres offer. 
32 Quibus recte prophetica uoce cantatur: 'Qui sponte obtulistis de Israel animas uestras ad periculum, benedicite Dominum' (Dom 5,2). Ac per hoc ueri imitatores Pauli apostoli mihi esse uidentur, qui ait: 'Si quis uobis euangelizauerit praeter quod accepistis, anathema sit' (Gal 1,9). Cuius testimonii informati oraculis, prosiliunt contra angelum Satanae et praeuium Antixpi, patule ea quae sancta sunt confitentes, quae nunc etiam omnis ecclesia Hispaniae quamquam clandestinis ut oppressa praedicat uocibus. Det er ret, at der af den profetiske røst synges om dem: "O I, som frivilligt frembar jeres sjæle for Israel i faren, pris Herren!" (Dom 5,2). Og derfor synes jeg, at de er sande efterlignere af Paulus, som siger: "Hvis nogen forkynder jer et andet evangelium end det, I tog imod, forbandet være han". (Gal 1,9) Ledet af disse vidnesbyrd fra den hellige skrift, går de frem mod Satans engen og Antikrists forløber, idet de åbenlyst bekender det, som er helligt, det, som selv nu hele den spanske kirke prædiker, skønt den gør det undertrykt og med dæmpet stemme. 
33 7. Nam idem peruersi dogmatis auctor et multarum animarum perniciosus euersor inter ceteros post ascensionem Domini haeresum institutores solus nouae superstitionis sectam instinctu diaboli condens procul ab unione catholicae ecclesiae separatur. 7. For denne ophavsmand til fordrejede læresætninger og denne opvækker af mange sjæles fordærv har efter de mange kættere, der opstod efter Herrens himmelfart, helt for sig selv opstillet en ny sekt af overtro efter djævelens tilskyndelse og adskilt sig milevidt fra en sammenhæng med den katolske kirke. 
34 Prophetarum uaticinia respuens et apostolorum doctrinam infamans, sancti quoque euangelii ueritatem conculcans piorumque doctorum dogmata abnegans et ridiculum potius quiddam quam rerum necessariarum causas (n34) per eandem sectam suam insinuans, edocuit Xpm Dei Uerbum esse et prophetam quidem magnum, nulla tamen potentia diuinitatis subnixum, ceteris hominibus similem, sed non Deo Patri aequalem; comessationes quoque in paradise et carnis proposuit uoluptates. Han lod hånt om profeternes forjættelser, han nedgjorde apostlenes lære, foragtede den evangeliske sandhed og fornægtede de fromme doktorers læresætninger og han påstod, at det, vi regner for nødvendigt, ikke er andet end latterlige ting, han lærte ganske vist, at Kristus er Guds ord og en stor profet, men mente ikke, at han blev understøttet af nogen guddommelig magt, men var lig med andre mennesker, og ikke kunne ligestilles med Gud fader; han lærte, at der i paradiset både er vellevned og kødelig lyst. 
35 Quam quaestionem uir dissertissimus, magnum temporibus nostris ecclesiae lumen, Speraindeo abbas, cum contra nugas huius nefandi stylum admoueret et uno opusculo ex eius deliramentis nonnulla niteretur arguere, in sexto ipsius libelli capitulo, quasi ex uoce cultorum eius obiectionem inducens ac deinceps suam proponens sententiam, ita disseruit dicens: 'Future, aiunt, in saeculo cuncti ouantes adsportabimur in paradisum; ibi namque nobis a Deo erunt mulieres concessae pulchrae et supra hominum naturam spe- (376) ciosissimae atque nobis in uoluptatem praeparatae. Dette spørgsmål behandlede en lærd mand, et stort lys i vor tids kirke, abbed Speraindeo, da han greb pennen imod denne ugudeligheds narrestreger og i et lille værk søgte at argumentere imod nogle af hans forvorpenheder; han skrev i sin bogs sjette kapitel, idet han indførte en indvending fra profetdyrkerne og derefte fremførte sin mening. Han skrev: "I det kommende liv skal alle vi der jublende er knyttet samme i denne tidsalder føres bort til paradis; for dèr vil der af Gud gives os smukke kvinder, prægtige ud over menneskets natur, forberedt for os til vor lyst. 
36 R, Nequaquam ergo uestri in paradiso beatitudinis obtinebunt statum, si eorum uterque sexus uacauerit exercitio fluxae libidinis. Hoc non erit paradisus, sed lupanar et locus obscenissimus, cum Dominus, sciscitantibus Pharisaeis cuius in resurrectione illa mulier coniux existeret, quae septem fratres secundum legem Moysi acceperat ad suscitandum proximi semen, respondent: "Erratis nescientes scripturas nee uirtutem Deis".  «Filii huius saeculi nubent et tradentur ad nuptias;   in resurrectione autem nee nubent nec tradentur, sed erant sicut angeli in caelo". (Matt 22,29f)  Svar: På ingen måde vil I opnå salighedens stadium, hvis begge køn hengiver sig til udøvelse af lystens flod. Dette vil ikke være et paradis, men et bordel og et obskønt sted, eftersom Herren, da farisæerne udspurgte ham om, hvem der i opstandelsen skulle have den kvinde til hustru, som havde haft syv brødre til mand, for efter moseloven at hjælpe sin næste til afkom, svarede:  »I er på vildspor, for I kender hverken Skrifterne eller Guds magt. v30  I opstandelsen hverken gifter man sig eller giftes bort, men er som engle i himlen". (Matt 22,29f) 
37 Taceam sacrilegum illud et totis catholicorum auditibus immane facinus respuendum, quod de beatissima uirgine mundi regina, sancta et uenerabili Domini et Saluatoris nostri genitrice Maria canis impurus dicere ausus est. Protestatus enim est —salua loquor reuerentia tantae uirginis— quod eius foret in saeculo uenturo ab se uiolanda uirginitas.  Og så vil jeg slet ikke tale om, at han udspyr den bespottelse og den uhyre forbrydelse mod hele det katolske folk, at han vover at sige om den højsalige jomfru verdens dronning, at vor Herres og Frelsers mor, den hellige og ærværdige Maria, er en uren hund. Han erklærede nemlig -- og jeg taler i sikker ærbødighed for en så stor jomfru -- at hendes jomfruelighed i de tider, der kommer, vil blive krænket af ham. 
38 O uacuum cerebro caput et priuilegio Satanae occupata praecordia! O uas perditum et habitaculum spirituum immundorum! O frustatim praecidendam ense bicipiti linguam! O organum daemoniorum et symphoniam Zabuli! Quis furor quaeue dementia tantis te blasphemiis inquinari compulerunt? O hvilket hjernetomt hoved! Hvilke Satanbefængte indvolde! Hvilket kar for fortabelse! Hvilken bolig for urene ånder! Hvilken bedragerisk tvetunget tunge, lige til at skære af med sværdet! Hvilket organ for dæmoner, hvilken Zabulis symfoni! Hvilken rasen og hvilket afsind har drevet dig til at besudle dig med så store bespottelser? 
39 Quis te, o sordium cloaca, laqueus perditionum, gurges iniquitatum et omnium uitiorum sentina, sensibus priuauit humanis, ut non modo tibi sat fuerit tot nationibus inferre interitum, quibus praestigiosum documentum suasisti et totis nisibus nunc et in future luxuriarum obscenitatibus inseruire, sed etiam in Creatore scelus operari aggresus es, impius temerator, asserens caeleste hospitium et receptaculum Spiritus Sancti incontaminatum, incoinquinatum, purum, sanctum et mundum sacrilegiis immunditiae tuae in future saeculo contaminandum? Hvem, o du spådommenes kloak, du de fortabtes snare, uretfærdighedens malstrøm og alle lasters bærme, hvem har berøvet dig al menneskelig følelse, så du ikke blot har mættet dig ved at påføre så mange nationer undergangen, for hvilke du har udtænkt blændværksdokumenter og som du nu og i fremtiden betjener med al hjælp til obskøn luksus, men så du også er begyndt at foretage forbrydelser mod Skaberen, du ugudelige frækhed, som forsikrer, at det himmelske refugium og Helligåndens tilflugtssted, som jo er ubesmittet, utilsølet, rent, helligt og uberørt, i den kommende verden skal være forurenet med dine besudlende bespottelser?
40 Quae nutu superno Uerbum deitatis utero suo excipiens carne sua Creatorem uestiuit saluoque pudore ipsum Uerbum ad redimendam in morte creaturam praecipitem edidit;  quae omnis tactus aspectusque expers uirilis expauit salutationem angelicam, et licet sine uiro nullam fetari posse cognosceret, tamen superno credula numini se ad huiusmodi inusitatum conceptum electam Deo reuelante sciens consentit et dicit: 'Ecce ancilla Domini, fiat mihi secundum uerbum tuum'. (Luk 1,38)  Hun, som i sit ovenfra nærede moderliv modtog guddommens Ord og iklædte Skaberen sit kød og ved sin bevarede blufærdighed gav det samme Ord næring, så det kunne forløse den skabning, der var nedstyrtet i døden! Hun, som ingen mand havde berørt eller set hen til, og som blev forskrækket over englens hilsen, og som, selv om hun vidste, at ingen kvinde kunne blive svanger uden mand, dog gjorde sig klart, at hun ved et tegn fra oven var udvalgt af Gud ved en åbenbaring til en sådan uhørt undfangelse, og samtykkede deri og sagde: "Se, jeg er Herrens tjenerinde, mig ske efter dig Ord". 
41 De cuius gloriosa parturitione olim Dominus per Ezechielem praedicare  dignatus est dicens: 'Conuerti me ad uiam portam sanctuarii, quae respiciebat ad Orientem, et erat clausa. Et dixit Dominus ad me: Porta haec quam uides clausam non aperitur, et uir non transit per eam, quoniam Dominus Deus Israel egredietur per eam, et erit clausa'. (Ez 44,1f) (377) Om denne gloriøse fødsel værdigedes Herren i gamle dage at forkynde gennem Ezekiel, der sagde: "Han førte mig tilbage til helligdommens ydre østport, og den var lukket. v2  Herren sagde til mig: Denne port skal være lukket; den må ikke åbnes, og ingen må gå ind ad den. Herren, Israels Gud, er gået ind ad den, derfor skal den være lukket". (Ez 44,1f)
42 8. Multa denique alia inaudita uanitatis figmenta scelerosus idem instinctu maligni spiritus, a quo obsidebatur transfigurando se illi in angelum lucis Gabrielem, componens, delubra in quibus pessimum dogma coleretur exstruxit. 8. Mange andre uhørte forfængelighedens tegn er der på, at denne forbryder var drevet af en ond ånd, af hvilken han blev behersket, derved at han forvandlede sig til lysets engel, Gabriel, for ham, og han befalede, at der skulle oprettes helligdomme, i hvilke man kunne dyrke de værste læresætninger. 
43 Cuius quidem erroris insaniam, praedicationis deliramenta et impiae nouitatis praecepta nonnulli nostrorum philosophorum, zelo Dei armati, commentariis et uoluminibus exponentes iustitiae arietibus illiserunt. At uero confessores beati non leuiter spurcitiam eius ferentes praestantius illum eiusque sectam patulis assertionum congressibus expugnarunt, quia nimirum nouerant quod propter eandem ueritatem, quam de ipso caecorum duce proferrent, gladio uindice protinus erant ruituri. Nu har ganske vist en del af vore filosoffer, væbnet med iver for Gud, i kommentarer og bøger brugt retfærdigheden som murbrækker og tilintetgjort vanviddet i denne fejltagelse, det forvirrede i denne forkyndelse og det ugudeligt nye i disse bud. Men de salige bekendere må bære hans ikke ringe urenhed og bekæmpe ham og hans sekt utrætteligt med åbne teser, fordi de ganske sikkert véd, at de på grund af den samme sandhed, som de fremfører om denne anfører for blinde, vil de som hævn umiddelbart efter blive slået ihjel. 
44 9. Et licet primo sanctus Perfectus presbyter exemplar detestandi fidei hostem omnibus exhibuerit metumque moriendi pro ueritate robur confessionis eius a multis excluserit —de quo in libro secundo nos plenius locuturos propitio Deo spondemus—, non tamen paruipendenda est inuictissimi illius Ioannis constantia praeconabilis, qui inter saeua ac dira flagella forti animo durans plurimos documento suo ad martyrium incitauerit, super quem inimici Dei uiuentis falsum coram iudice testimonium proferentes huiuscemodi contra eum crimen deponunt: 9. Og selv om præsten Perfectus i første omgang var et eksempel på én, der havde fornægtet fjenden med sin tro og havde skilt sig af med sin frygt for at dø fra mange ved sin stærke bekendelse for sandheden -- om hvilket vi, om Gud vil, vil tale mere i den anden bog -- så må man dog ikke undervurdere den bekendte vedholdenhed hos den ubesejrede Johannes, som mellem hårde og rasende piskninger styrkede mange ved at opfordre dem til et martyrium som hans, over hvem den levende Guds fjender fremførte falsk vidnesbyrd overfor dommeren på følgende måde, idet de beskyldte ham for en forbrydelse: 
45 'Nouimus hunc, o iudex, in subsannationem doctoris nostri semper insistere eumque maledicis uerbis irreuerenter impetere, ita ut cum forte negotium mercemonii sui in nundinis uelit exercere, non alias illicere potest ementes nisi cum sacramentum nostrum dictis paruipendulis subtilissimus irrisor proposuerit. Cuius rei nos testes sumus et in ueritate dignum hunc morte confitemur'. "Vi véd, at han, kære dommer, altid holdt fast på at forkaste vores lære, og at han fremførte forbandelser med uærbødige ord, således at når han måske ville sælge en vare på markedet, så kunne han ikke lokke andre til at købe på anden måde end ved at fremtræde som en subtil spotter af vore hellige ting med underfundige ord. Vi er vidner om dette og bekender, at han i sandhed er værdig til døden for det". 
46  Uerum quia minus idoneorum accusatione testium impetebatur nec poterat reis mortem inferre obiectio testationis eorum, damnatur Dei seruus acrioribus flagris et crudeli uerbere laceratus cogebatur Xpm negare. Men fordi deres vidnesbyrds gendrivelse på grund af mindre egnede anklagevidnesbyrd ikke kunne påvise, at han var skyldig til døden, blev Guds tjener dømt til hård piskning og såret af grusomme slag blev han tvunget til at fornægte Kristus. 
47 Ille uero non se talibus obnoxium criminationibus solummodo confitebatur, sed etiam neque usque ad mortem religionem Crucifixi deserturum clamabat. Cuius obstinatione iudex uehementi furore commotus quingentis et eo amplius hunc macerandum tradens flagellis tandiu uerberibus iussit insistere quousque exanimis inter caedentium manus in solum prorueret.
48 Sicque semiuiuum, uix palpitantem, retrorsus asello impositum totam circuire urbem ac plateam fecit, praecedente sacrilega praeconis uoce dicentis: 'Haec merebitur exprobrator uatis nostri cultusque irrisor perferre'. Postquam uero ad uindictam sui doctoris talia exercuerunt, ad ultimum grauissimo ferri onere coarctatum ergastulo deputarunt. 
49 Quem nos ibidem religatum adhuc dorso eius uigentibus plagis inuenimus, nostroque contubernio per idem tempus, quo detrusi sumus, acciuimus. Nam beatissimus Perfectus presbyter cui Ioannes, de quo supra meminimus, ad uincula et caedes successit, uiolenter ad passionem tractus, posteaquam carcerem adiit, diuinitus illustratus ad proeliandum armatus est, ita ut necessitatem in uoluntatem conuertens, uim illam caelesti quodam respectu esse considerans quo martyrio dignus haberetur, totus in superna erigitur, alienatur praesentibus, futurorum commoda praestolatur et totitis mundani expers affectus ad ea quae diligentibus Deum promissa sunt futurus martyr aptatur.
50 Hinc saeculo mortuus et Deo uiuens quod primo se dixisse negauerat, postmodum ultroneus confessor et athleta fortissimus coram iudice asserebat, magis eligens mori pro ueritate, occasione inde sumpta proferendi iustitiam Dei gentibus ac detestandi aduersarium fidei, quam negando ueritatem tanto se praemio abstrahere.
51 10. Horum igitur duorum et spontaneus et uiolentus ad passionem cursus ceteros in unum eundemque consensum dimicandi ultro uenire coegit, quia non erant de corona ambigui, qui nouerant etiam ui protractos regni perpetui coronam percepisse.
52 Quapropter ordine, quo in praefatione uoluminis huius digestum est, omnis turba sanctorum ad palaestram certaminis currens dat repudium aduersario Dei et inimico iustitiae, omnes summo ore Xpm laudantes, cuius tanta uirtute subnixi in certamine claruerunt, ut in nullo penitus terrenum formidarent supplicium, qui summi Redemptoris gratia illustrati plus nouerant aeternum metuere tormentum. 
53 Quod ideo in principle libri exposui, ut non deesset cognitionibus posterorum quae res confessoribus nostris obtulerit obitum, et cuius rei odio in molestissimam iracundiam excitata gentilitas totum immanitatis furorem ad perniciem talia profitentium admouerit. Inde etiam prudentissimi lectores facile poterunt aduertere quam merito hoc opusculum in beatorum laudibus laboret, repagula opponens diffidentibus et dubitantibus, qui eos loco martyrum renuunt coli debere.
54 11. Ceterum eorundem sanctorum corpora, qui primo conflictu occisi sunt, equuleis uersis uestigiis affigentes gentiles post sextum diem allisionis eorum, id est, pridie Idus Iunias, inopinato scelere crudelitatis cuncta iam putredine resoluta atrocibus incendiis deputant, quin etiam ne uirtutum emolumenta praestarent Xpicolis, defermes cineres quos legere a camino quiuerant minacis aluei ultimo conduntur abysso.
55 12. Instabat quoque uniuersitas ethnicorum resultando pietatis exprobrans cultum, quod in suorum ultione nullum aduersariis daret opprobrium. Laetabatur namque quod in uindictam sui doctoris tot contemptorum corpora prostrauisset, nulla nouitate prodigiorum obstante quae horrorem posset scelerosis incutere, dicebatque: 'Si uere Deus est, in cuius nomine tantae uos calamitati submittitis et uerum hoc esse martyrium creditis, uel si nulla ueritate prophetiae hic noster (379) uates succinctus est, qui, ut idem docuit,  angelo instituente Gabriele gentibus totique orbi uerbum Dei praedicare permissus est —lex quam cultores eius meditarent documento ipsius angeli promulgata est; 12. Også alle hedningerne bebrejdede os den fromme kult, der fremstod, og holdt fast på, at der ikke blev givet beskæmmende bebrejdelse til modstanderne som hævn. For det glædede dem, at i hævnen over deres læremester var de foragtendes legemer blevet slået ned, men der var ikke opstået noget nyt jærtegn, som kunne indgyde frygt for forbrydelsen, og de sagde: "Hvis det er den sande Gud, i hvis navn I underkaster jer så store forfærdelige ting, og hvis I tror, at dette er et sandt martyrium, eller at vores spåmand ikke er omgjordet med den profetiske sandhed, han, som, som han selv har lært det, fik lov at prædike Guds ord for hele verden, med englen Gabriel som mellemmand -- og den lov, som hans dyrkere overvejer, er offentliggjort ved bevis fra den selvsamme engel; 
56 cuius uocabulum rudis protoplastus, cum adhuc olim paradisum incoleret, adnotatum in supernis globoque micantis claritatis immixtum contemplans, quae esset illa lux ceteris praestantior in centre micans quae fulgoribus Dominum expiaret fertur Creatorem Adae interrogasse illumque respondisse: Hic uerus propheta est futurus in mundo, qui ex semine tuo oriens ipso quem radiare nomine obstupescis Mahomad appellabitur, cuius quoque meritis tu creatus subsistere meruisti—, quare non satellibus qualemcumque prodigiorum infertis terrorem uel quibuslibet adstanti uulgo signaculis coruscatis? og hans ord er ubearbejdede, lige fra kunstneren, eftersom han, da han dengang boede i paradiset, lagde mærke til noget ublandet i det høje og i en kugle, der strålede af klarhed, og overvejede, hvad dette lys, der var større end de andre og som strålede i midten, kunne være for noget, det lys, som Herren rensede med lyn, og da så Adam spurgte sin Skaber om det, svarede han ham: Dette skal blive den sande profet i verden, som oprinder af din egen sæd, han, som du forbavses over lyser så meget, skal kaldes Muhammed, og i kraft af hans fortjenester har du fortjent at forblive som skabning -- hvis det er den sande Gud, der står bag martyrerne, hvorfor fremfører I da ikke ét eller andet frygtindgydende jærtegn, som ledsager dem, eller hvorfor lader I ikke fremblinke et eller andet tegn til de mennesker, der overværer det? 
57 Quia dum uos improuidae morti ob quandam assertionem superfluam destinatis neque ulla uirtute miraculorum, quae sententiam nostram in uestrum latam excidium infringere possit, praecellitis, cum partem uestram minime adiuuetis, nullum etiam coetui nostro infertis dispendium'. Hvorfor fremfører I ikke, når I går hen mod den ikke forudsete død på grund af nogle overflødige påstande, et kraftbevis fra nogle mirakler, som kan svække vores opfattelse, som fører til jeres tilintetgørelse, så I i det mindste kunne hjælpe jeres sag en lille smule, eller hvorfor påfører I vort samfund en udgift?"
58 Et ob hoc ipsum plerisque nostrorum paruipendulis uerum non esse uidebatur martyrium, quod non ad confusionem incredulorum uel roborationem fidelium aliquod ostentaret miraculum, nescientes quia in fine saeculi, ut sanctus Gregorius refert in libro Moralium, aberunt de ecclesia signa uirtutum. 'Terribili quippe', ait, 'ordine dispositionis occultae, priusquam Leuiathan in illo damnato homine quem assumet appareat, a sancta ecclesia uirtutum signa substrahentur; nam prophetia absconditur, curationum gratia aufertur, prolixioris abstinentiae uirtus imminuitur, doctrinae uerba conticescunt, miraculorum prodigia tolluntur. Og af netop den grund er der flere af vore vendekåber, der ikke synes, det er et sandt martyrium, fordi der ikke fremvises noget mirakel til forvirring for de vantro og til styrkelse for de troende, og de véd ikke, at ved tidernes ende, som den hellige Gregor siger i bogen om moralen, skal det ophøre med kirkens kraftgerninger: "
59 Quae quidem nequaquam superna dispensatio funditus substrahit, sed non haec sicut prioribus temporibus aperte ac multipliciter ostenduntur; quod tamen mira dispensatione agitur, ut una ex re diuina siniul pietas et iustitia compleatur. Dum enim substractis signorum uirtutibus sancta ecclesia uelut abiectior apparet, et bonorum praemium id crescit, qui illam pro spe caelestium et non propter praesentia signa uenerantur, et malorum mens contra illam citius ostenditur, qui sequi inuisibilia quae promittit negligunt, dum signis uisibilibus non tenentur'. 
60 Signa namque uirtutum nec omnibus data nec passim quocumque tempore sunt exercenda, quia et hi qui hoc munus diuinitus acceperunt (380) non poterat Iesus inter eos facere uirtutes propter incredulitatem illorum', et Ueritas per semet ipsum: 'Multi', inquit, 'leprosi erant in Israel sub Elisaeo propheta, et nemo eorum mundatus est nisi Naaman Syrus'. (Luk 4,27) 
Og der var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid; og ingen af dem blev renset, men det blev syreren Na'aman.« (Luk 4,27) 
61 Desistente enim fide quaerentium largitas erogantium quassatur. Nam cum idem Dominus ardentissimis persaepe multorum uotis consolator occurrat dicens: 'Ite in pace, fides uestra uos saluos facit', () tamen deficiente fide uirtus nihil proficit, quam plerumque exigente fide languentium etiam homines reprobi et mente corrupt! impertiuntur; sicuti de illis in euangelio legitur qui in futuro ante fores Domini questuri sunt dicentes: 'Domine, Domine, nonne in tuo nomine prophetauimus et in tuo nomine daemonia eiecimus et in tuo nomine uirtutes multas fecimus?' Quibus utique dicturus est Dominus: 'Non noui uos. Discedite a me, operarii iniquitatis'. (Matt 7,22f) Et iterum: 'Exsurgent pseudoXpi et pseudoprophetae, et dabunt signa magna et prodigia ita ut in errorem inducant, si fieri potest, electos'. (Matt 24,24) Et in Exodo: 'Fecerunt et malefici per incantationes, sicut et Moyses'. (Ex 7,11) 
Mange vil den dag sige til mig: Herre, Herre! Har vi ikke profeteret i dit navn, og har vi ikke uddrevet dæmoner i dit navn, og har vi ikke gjort mange mægtige gerninger i dit navn? v23  Og da vil jeg sige dem, som det er: Jeg har aldrig kendt jer. Bort fra mig, I som begår lovbrud! (matt 7,22f) 
for der skal fremstå falske kristus'er og falske profeter, og de skal gøre store tegn og undere for om muligt at føre selv de udvalgte vild. (Matt 24,24) 
Men Farao tilkaldte vismændene og troldmændene, og Egyptens mirakelmagere gjorde det samme med deres hemmelige kunster; (2 Mos 7,11) 
62 14. Miraculorum uero signa ideo olim per seruos suos Dominus congruenti tempore praestabat mundo, quoniam praescia diuinitate proficere nihilominus praestolantibus ea sciebat nec in uanum currere operarios uirtutum cognouerat, ut saltern prodigiorum nouitatibus cederent qui sacrae legis praecepta salutaria respuebant.
63 Eratque temporibus illis satis congruum Dei martyres signis coruscare uirtutum, quoniam rudem diffusum Xpianismum nunc instructione uerborum, nunc exhortatione scripturarum, nunc ostensione signorum, nunc etiam tropaeis inclitis passionum conabantur solidis radicibus fieri firmum in cordibus credentium populorum. Nam quia non omni tempore, ut supra relatum est, signorum exercitium congruat neque omnes caelestium contemplatione uirtutum digni existunt, facile aduerti potest ex comparatione eorum quae gesta sunt ab apostolis.
64 Qui cum uellent bonum nuntium Asianis praedicare, prohibiti sunt a Spiritu Sancto; et qui pridem adnuntiare euangelium omni creaturae praeceperat, sciens in Asia nullum existere dignum percipiendi euangelicam caritatem, praesaga diuinitatis auctoritate discipulos ab eorum salute inhibuit, utpote qui uerbum uitae arroganti spiritu erant reiecturi neque audirent, quoniam spernerent.
65 15. Miracula denique dum aut propter fidem credentium aut propter futuram credulitatem adstantium Dei prouidentia operatur, non tam nos in eorum admiratione debemus stupere quam prouida compensatione intueri si eorundem effectores signorum expulsis uitiis morum (381) honestate praecellant; si saeculo mortui Deo uiuant; si propter illam ueram caritatem, quae cuncta charismatum dona exuperat, omnes affectiones mundi pro nihilo pensant; si acceptam uirtutem non ad suam gloriam, sed ad beneficium referunt collatoris; si attentis auribus cordis ueri magistri admonitione percepta non quia daemonia eis subiciantur tripudiant, sed quia nomina sua scripta sunt in caelis exsultant.
66 Et idcirco haec dinumeratio uirtutum in illis prodigiorum auctoribus potius quam ipse signorum effectus est admirandus et quod sit magis praeuium specimen eundi ad regnum quaerendum, non uero quod signiferos ac notabiles nos uulgo ostentet, quia sanctitas et timor Domini cultusque regni caelestis non nisi ab idoneis et perfectis procedunt, signa uero atque prodigia et sancti et reprobi faciunt, quae nihil aliud quam notitiam uanam etiam aliquando hominum conferunt.
67 Hinc prouenit ut qui fuerit hominibus notus, nisi fuerit iustus, ad aeterna supplicia perueniat condemnandus, ille autem qui caelesti gratia inlustratus sub notitia sui Creatoris uixerit sanctus, etsi mortalibus sit ignotus, in futuris tamen sanctorum gaudiis sit annumerandus.
68 16. Nec nos ita prosequentes miraculorum penitus abdicamus insignia caelesti dono quibusdam collata et congruenti tempore per Dei dispensationem nationibus ordinata, sed latratibus rabidorum canum obuiam uenimus, qui martyrum nostrorum intentionem exinanire attemptant, dum eos de miraculis redarguere sperant. Quid potius generaliter sequendum sit, cunctis ex auctoritate diuinorum librorum uel dictis sanctorum patrum ostendimus, non, quod absit, funditus charismata caelestium munerum extirpamus.
69 17. Radix itaque ac fundamentum omnium uirtutum signumque uictoriae fides est, per quam iusti uiuunt, per quam sancti omnes 'regna uicerunt, operati sunt iustitiam, adepti sunt repromissiones, obturauerunt ora leonum, extinxerunt impetum ignis, effugauerunt aciem gladii, conualuerunt de infirmitate, fortes facti sunt in bello'. 
70 Quorum uestigia hi sancti ueraciter prosequentes intrepida confessione Deum et Dominum Ihesum Xpm in concilio principum profitentes, omnem quoque quam euangelica auctoritas non recipit prophetiam ut furum et latronum detestantes ac maledicentes abiciunt. 
71 Ob quam causam inauditis saeuitiae furoribus ilia frendens turba gentilium cunctos animaduersione gladii praemittit ad caelum, presbyteros, leuitas, confessores uirginesque beatas et quoscumque confessio talis haberet, ut publice eorum subsannando prophetam cultum eius deriderent, mox amputatis ceruicibus ruerunt.
72 Ac ne sibi quidpiam inesse humanitatis (382) ostenderent, nonnullos quos gladio uindice huius uitae limen sub testimonio ueritatis excedere coegerant, prae foribus palatii inhumatos relinquentes canibus iusserunt exponi, adhibitis simul custodiis, ne quis catholicorum intuitu pietatis carnibus etiam spoliata cadauera sepeliret, quasi sentirent persecutoris supplicium quorum animae paradisi requie fruebantur, aut obesset animabus caelo regnantibus temporalium poena tormentorum illata corporibus, uel de inhumatis curare poterant membris hi qui uere sciebant quod, sicut nihil commodius foret impiis sepultura auctis reuerentiae studiis sollemniter praeparata, ita beatis et sanctis nequaquam officere posset uilem aut nullam sepulturara adipisci. Licuit etiam de hoc poetis plausibiliter ludere:
      'Caelo tegitur, qui non habet urnam'.
73 18. Sunt autem plerique fidelium et, heu pro dolor, etiam sacerdotum, temere horum confessorum gloriam adimere non uerentes, qui iubent eos non recipi in catalogo sanctorum, inusitatum scilicet atque profanum asserentes huiusmodi martyrium, quippe quos nulla uiolentia praesidalis fidem suam negate compulit nec a cultu sanctae piaeque religionis amouit, sed propria se uoluntate discrimini offerentes ob superbiam suam, ita dicunt, quae 'initium est omnis peccati', interempti suarum parricidae effecti sunt animarum. 18. Men der var flere af de troende, og -- ak -- desværre også af præsterne, der af frygt ikke ville gå med til, at disse bekenderes ære skulle fejres, og de befalede, at de ikke skulle optages på helgenkalenderen, idet de forsikrede, at den slags martyrium var unyttigt og profant, for der var ingen vold, der tvang dem til at nægte deres tro, eller fjernede dem fra kultens hellige og fromme andagt, men de tilbød sig af egen fri vilje til tilintetgørelse på grund af deres hovmod, hvilket, som de siger, er begyndelsen til al synd, og de dræbte sig selv og begik drab på deres sjæle. 
74 Praeceptis etiam euangelicis eos arguendos esse credunt, quibus dicitur: 'Diligite inimicos uestros, benefacite his qui oderunt uos, et orate pro persequentibus et calumniantibus uobis, ut sitis filii Patris uestri, qui in caelis est' (Matt 5,44f); et iterum: 'Neminem concutiatis neque calumniam faciatis'; et: 'Dominus quidem cum malediceretur, non maledicebat, cum pateretur, non comminabatur; tradebat autem se iudici iniuste iudicanti'. De mener også, at de kan anklages efter de evangeliske love, når der siges: "Elsk jeres fjender, velsign dem, der hader jer, og bed for dem, der forfølger og bagtaler jer, v45  for at I må være jeres himmelske faders børn". (Matt 5,44f) Og der siges, at [soldaterne] ikke skal »mishandle eller udplyndre nogen", (Luk 3,14) og også, at 
"han [Herren] svarede ikke med skældsord, da han blev skældt ud, under sine lidelser truede han ikke, men overgav sin sag til ham, der dømmer retfærdigt".(1 Pet 2,23) 
75 19. Haec et his similia ore pestifero contra Dei milites proferentes multorum corda peruertunt (jvf 2 Tim 2,17) (n75), quia uerba haereticorum ut cancer serpunt in mentes humilium et modico fermento sceleris facilius ingens massa panis corrumpitur (1 Kor 5,6) exturbatque quam propere filios Dei letalis assertio Zabuli, de quibus beatus apostolus dicit: 'Quidam enim aberrantes conuersi sunt in uaniloquium, uolentes esse legis doctores, nescientes quae loquuntur neque de quibus affirmant' (1 Tim 1,6f); et iterum: 'Docuerunt linguam suam loqui mendacium; ut inique agerent laborauerunt' (Jer 9,5), non (383) uerentes derogare gloriae fortium, qui iam coram rege suo haud dubie extollunt uictoriae suae uexillum. 19. Disse og lignende ord har de med pestbærende mund fremført imod Guds soldater og forvendt manges hjerter, fordi kætternes ord breder sig som kræft i de ydmyges sind og ligesom en gær af forbrydelse meget lettere ødelægger hele brøddejgen og uddriver den, end Zabulis forsikring ret sårer Guds børn, hvorom den salige apostell siger: "Nogle har forvildet sig bort fra dette og har vendt sig til tom snak; v7  de vil være lærere i loven, men forstår hverken det, de selv siger, eller hvad det er, de udtaler sig så sikkert om". (1 Tim 1,6) og igen: "De lærer deres tunge at tale løgn; de anstrenger sig for at øve uret", de skammer sig ikke over at nedgøre de tapres ære, de, som uden tvivl allerede hos kongen løfter deres sejrsfane. 
76 Nec contenti sunt scripturas uano sensu intelligere, sed eas pro suo libitu exponentes, dum in superficie litterarum quasi concordantia suae uesaniae reppererint testimonia, non mode Xpiano more simpliciter eis utuntur uel ab eruditioribus uirtutem sensus earum explorant, sed quasi inauditae rei nuntii et alicuius nouitatis scioli per forum, per plateas, per uulgus, per nundinas obdurata fronte easdem in summitate linguarum promendo, recensendo, atque cantando uehunt sententias, et ut facilius agnoscantur cuius partis sint defensores, per deuios intelligentiae suae calles ueritatem scripturae torquentes lineam sanae doctrinae proprio electionis iudicio derelinquunt, ut quandoque illis ad interitum animarum suarum proueniat quod non sine grauissima indignatione propheta infert dicens:
77 'Uae qui dicitis malum bonum et bonum malum, ponentes tenebras lucem et lucem tenebras, ponentes amarum dulce et dulce amarum' (Es 5,20); id est, claritatem sacrae legis prauo errore nescientiae interpolates eiusque suauitatem non recte coniciendo in fellis amaritudinem conuertentes, quod bonum et pium est maliuolis coniecturis inficiunt, expertes nos arbitrantes ab illorum intelligentia testimoniorum, quibus uictoriosissimam extenuare intentionem sanctorum martyrum arbitrantur uel nostram de eis sententiam, quae semper in laude ipsorum exsultauit, eneruare conantur, quippe qui iam nos euidentioribus indiciis eorum passionibus communicare credamur, dum causa professionis eorum et carceres et uincula, insuper et damna rerum perpessi, ad ultimum gratia intercessionis eorum propitio Deo euaserimus. Ve dem, der kalder det onde godt
      og det gode ondt,
      som gør mørke til lys
      og lys til mørke,
      gør det bitre sødt
      og det søde bittert. (Es 5,20)
78 20. Ipsi denique sancti, qui hanc corporis cladem caelitus compuncti propter ueritatis professionem aggressi sunt, in nullo a praedictorum custodia mandatorum se auertunt, quia et propter Deum inimicos diligentes, de salute eorum ualde solliciti, ne diutius labyrintho impietatis detinerentur arguere non destiterunt, et benefacientes his qui oderant Xpm melius uisi sunt per effusionem sanguinis uecordiam eorum quam per doctrinae uerba instruere, ut relicta uanitate superstitionis non solum Xpm credere, uerum etiam usque ad mortem propter illum decertare contenderent, sine dubio precibus et obsecrationibus etiam apud Dominum animarum impetrantes salutem illorum, qui saepe et incessanter ecclesiae membra calumniantur. 20. Til slut: De hellige selv, som går frem mod denne det himmelske legemes ødelæggelse på grund af, at de bekender sandheden, vender sig ikke bort fra at overholde nogle af de førnævnte bud, for også de elsker fjenden for Guds skyld, også de er meget bekymrede for deres frelse, at de ikke skal holdes tilbage i den daglige labyrints ufromhed eller skal undlade at komme med modargumenter, også de velsigner dem, som hader Kristus, og synes snarere at oplyse dem ved at udgyde deres blod og deres hjerte, end gennem læresætningens ord, så at de kan forlade overtroens forfængelighed og ikke blot tro på Kristus, men også påtage sig at kæmpe for hans skyld indtil døden; de søger uden tvivl ved bønner og påkaldelser hos Herren at opnå sjælenes frelse hos dem, som ofte og uafbrudt chikanerer kirkens medlemmer. 
79 Quapropter exemplo ueri magistri educati, cum ad passionem traherentur, maledicti non remaledicebant, (384) flagellati non murmurabant, comminati silentium obseruabant, hoc solummodo exprobrantes quod Deo conuicium infert et quod maiestatem tremendam impugnat, sacrilegum scilicet illius uanissimi ac perditi homunculi prophetismum, qui non ueritus est spiritu diabolico perarmatus se loco prophetarum inserere sanctisque praedicatoribus ut deificus euangelizator adicere; På den måde er de uddannet efter den sande læremesters eksempel, når de føres hen til lidelsen, bliver de forbandet, forbander de ikke tilbage, bliver de pisket, knurrer de ikke, bliver de truet, forholder de sig tavse, alene den bebrejdelse fører de frem, at larmen indfører for Gud og at han bekæmper den frygtindgydende majestæt, nemlig bespottelsen fra dette forfængelige og fortabte småmenneskes profetisme, han, som ikke er sand, som er bevæbnet med djævelens ånd og har sat sig i profeters sted og foreholder de hellige prædikanter, at han er en guddommelig budbringer; 
80 et cum toto paene orbe euangelica praecelleret ueritas nec deesset lux fidei Xpianae a notitia gentium, quia in omnem terram sonus eius exiuit (Sl 18,5), patentibus iam domui Dauid et habitantibus Iherusalem tinctionis gurgitibus in ablutionem peccatoris et menstruatae (Zak 13,1), maxime in Oriente quo mysterium incarnationis Xpi speciali effectu quodam modo operatum est, ubi quoque et hic sceleratissimus uates exortus et enutritus est, nescio qua praereptus insania, clarentibus iam in mundo lucernis, tanto se perditionis laqueo dare praecipitem non extimuit tantarumque animarum irreuerenter parricidam se fieri non expauit, cum scriptum sit: 'Os quod mentitur occidit animam'. (Visd 1,11)  og skønt den evangeliske sandhed træder frem over næsten hele verden og den kristne tros lys ikke kan undgå at blive bemærket af hedningerne, fordi "lyden af det gik ud over hele jorden" (Sl 19,5), og "på den dag åbnes der for Davids hus og for Jerusalems indbyggere en kilde, som skal vælde frem til aftvættelse af synd og urenhed", (Zak, 13,1) især i østen, hvor Kristi kødblivelses mysterium er blevet udvirket på en særlig måde, hvor også denne forbryderiske spåmand er opstået og opnæret, jeg véd ikke ved hvilket frarøvende vanvid, men hvor man nu ikke bliver bange for hovedkuls at give sig over til en sådan fortabelsens snare, og ikke forskrækkes ved at der uærbødigt bliver øvet mord på så mange sjæle, eftersom der står skrevet: "og en løgnagtig mund bringer død over sjælen". (Visd 1,11) 
81 De quo olim Zacharias propheta locutus est dicens: 'In die illa dicit Dominus exercituum: Disperdam nomina idolorum de terra et non memorabuntur ultra, et pseudoprophetas et spiritum inmundum auferam de terra. Et erit cum prophetauerit quispiam ultra, dicent ei pater eius et mater eius, qui genuerunt eum: Non uiues, quia mendacium locutus es in nomine Domini. Et confringent eum genitores eius, cum prophetauerit'. (Zak 13,2f)  Derom profeterede profeten Zakarias i gamle dage og sagde: "På den dag, siger Hærskarers Herre, udsletter jeg afgudernes navne fra landet, og de skal ikke længere nævnes. Også profeterne og den urene ånd fjerner jeg fra landet. v3  Når nogen i fremtiden profeterer, vil hans far og mor, hans forældre, sige til ham: »Du skal dø, fordi du taler løgn i Herrens navn!« Og hans far og mor, hans forældre, vil hugge ham ned, fordi han har profeteret". (Zak 13,2f) 
82 Idcirco huic perdito atque spurcissimo uati resistere uirtus mactae coronae est summumque tropaeum tanti derisoris cultum euertere, adeo ut si illum aetas nostra superstitem haberet, nequaquam ab eius esset interitu Xpicolis resiliendum, quanto magis non sit dignum eius hodie dogma uenenosum infringere, maledicere sectam, detestari sententiam, qui tantae multitudini perditionem inducens perenni eam dedicarit barathro. Derfor, at modstå denne fortabte og svinske profet er den dræbte krones kraft, og det er det største sejrstegn at vende sig bort fra at dyrke så stor en latterlighed, i den grad, at hvis han var fremstået i vore dage, skulle de kristne på ingen måde være veget tilbage fra hans undergang, (n82) hvor meget mere er det da ikke værdigt i dag at svække de giftige læresætninger, at forbande sekten, at fornægte den mening, som fører en sådan mængde mennesker i fortabelse og stadigvæk henviser dem til helvede?
83 Foretque, ut reor, tunc melius poenitudinem unius occisi homunculi gerere quam tot nationum luere perniciem, congrue uniuerso gregi consulendum arbitrantes, dum unius pecudis e medio conati fuissent auellere contagium; quoniam quemadmodum sine culpa non est maledicere iustos, pios persequi, aduersitatem parare electis, ita magni meriti esse credo subuertere impios, ecclesiae hostibus contraire, bellum parare incredulis et framea uerbi Dei concidere aduersarios fidei, ut secundum psalmistam contra Deo inuidentes perfecto armati odio exurgentes non curemus de inimicitia eorum, quibus est amica impietas. (Sl 138,22)  Og jeg tror, at det dengang ville have været bedre at udøve en bod, bestående af ét enkelt dræbt lille menneske, end at så mange nationer skal sone med undergang, for de mente jo, at det var et godt råd for hele hjorden, når de stræbte at fjerne én ko for at undgå smitte; når det på den måde ikke er uden brøde at forbande de retfærdige, at forfølge de fromme, at forberede modstand for de udvalgte, så tror jeg også, det er en stor fortjeneste at omvende de ugudelige, at sætte sig imod kirkens fjender, at forberede krig mod de vantro og med Guds ords spyd at dræbe troens modstandere, så at vi, ifølge salmisten, når vi rejser os mod dem, der hader Gud, bevæbnet med et fuldkomment had, ikke helbreder dem for deres fjendskab, dem, for hvem ugudelighed er noget godt. 
84 Neque enim sine culpa patitur fieri patrum doctrina eos qui improbo silentio erga dogmata torpent haereticorum et e regione hostibus fidei (385) non occurrunt aut zelo Creatoris uindictam in haereticos non exercent. Quod bene Arnobius rhetor, dum centesimum tricesimum nonum psalmum interpretaretur, dicit: 'Qui pepercerit haeresiarchis aut praedicatoribus falsitatis et non eos gladio fidei suae iugulauerit, hoc ei euenire quod euenit Sauli quis ambigat? Aut qui misericordiam suam putauerit se in haeresibus permanentibus exhibere, quis neget similiter a regno Dei excludi, sicut Saul a regno humano probatur exclusus?' Qui uana miseratione Amalecitis parcens subito semet ipsum Dei benedictione et regni sceptro priuatum ingemuit. Det er nemlig heller ikke uden brøde, når man finder sig i, at fædrenes lære [forsvares af] dem, som lammes af slet tavshed overfor kætternes læresætninger og ikke modarbejder dem fra troens fjenders område eller ikke udøver Skaberens iver efter hævn over kætterne. Hvilket rhetoren Arnobius siger, når han udlægger den 139. salme: "Den, der har fundet ud af kætternes eller prædikanternes falskhed og ikke slagter dem med sin tros sværd, vil ikke det ske for ham, som skete med Saul, der var tvesindet? Eller den, som mener, at hans barmhjertighed skal udøves mod de kætterne, der er hårdnakkede, hvem vil nægte, at han ligeledes skal udstødes fra Guds kongedømme, ligesom Saul bevises at være udstødt fra det menneskelige kongedømme?" Han klagede over, at han forgæves var barmhjertig imod Amalekitterne og straks for sit eget vedkommende blev berøvet Guds velsignelse og det kongelige scepter. 
85 Et si hoc iis qui contradictoribus ueritatis non resistunt promittitur, quod uel quale erit ultionis discrimen iis qui derogant electis? Quia non solum expugnare haereticos nolunt, uerum etiam expugnantibus maledictionum armis accincti occurrunt. Og hvis det her ikke er tilladt ikke at modstå dem, som modsiger sandheden, hvad eller hvorledes vil det da være med den yderste dom for dem, som frakender de troende troværdighed? For ikke blot vil de ikke kæmpe mod kætterne, de imødegår også dem, de bekæmper, omgjordet med forbandelsens våben. 
86 21. Aiunt praeterea non debere esse martyres aut haberi qui non uiolenter tracti sunt ad martyrium, sed sponte sua uenientes his conuicium intulerunt qui eos in nullo molestia affecerint, nullam opinantes esse molestiam diruptiones basilicarum, opprobria sacerdotum et quod lunariter soluimus cum graui maerore tributum, adeo ut expedibilius sit nobis compendium mortis quam egentissimae uitae laboriosum discrimen. Si ergo exosum Deo est maledicere diabolo et eius ministro, frustra utique ecclesia contra omnem diabolicum incursum utitur exorcismis. 21. Så siger de også, at de mennesker ikke bør regnes for martyrer, som ikke med vold trækkes hen til martyriet, men frivilligt kommer frem og fremfører deres råb mod dem, som ikke har påført dem nogen overlast, idet de mener, at de ikke udsætter deres kirker for ødelæggelse eller for undertrykkelse af præster, eller mener, at vi ikke hver måned betaler en skat med så store anstrengelser, at det viil være lettere for os at frigøre os ved døden end at leve et yderst fattigt liv i forskelsbehandling. Hvis altså det er at hade Gud, når man forbander djævelen og hans hjælpere, så er det i hvert fald også forgæves, at kirken bruger ekscorsismer imod alle djævelens angreb. 
87 An quia domesticis fidei maledicere inhibitum est nullumque oportet pusillanimem de membris ecclesiae scandalizare, idcirco hospitem diaboli et habitaculum Satanae non necesse est maledicere? Et ubi est quod scriptum est: 'Maledicti omnes qui spernunt te, Hierusalem, et omnes qui blasphemant te; maledicti omnes qui oderunt te et omnes qui dixerunt in te uerbum durum' et cetera, quod dictum esse pro ecclesia nullus ambigit? Et quis inter cunctos persecutores fidelium cruentius quam hic infandus ecclesiam insecutus est? Quis tanta in euersione catholicorum quanta idem exaggerauit infaustus? Quia, ut ita dixerim, nemo nostrum inter eos securus ingreditur, nemo quietus permeat, nemo saeptum eorum nisi dehonestatus pertransit. Men fordi det er forbudt at forbande den hjemlige tro og fordi ingen bør forarges over kirkens medlemmers forsagthed, betyder det så, at det ikke er nødvendigt at forbande djævelens gæst og Satans bolig? Og hvad med det, der står skrevet: "Forbandet være alle de, der foragter dig, Jerusalem, og alle de, der spotter dig; forbandet være alle de, som hader dig og alle de, der taler hårde ord imod dig"? og ingen kan da være i tvivl om alle de andre ord, som er talt til fordel for kirken. Og hvem blandt samtlige de troendes forfølgere handler mere grusomt end den, der her angriber kirken ubetænksomt? Hvem overdriver så meget de katolskes bortvenden som dem, der gør det på en uheldig måde? (??) For, at jeg skal sige det på den måde, ingen af vore går sikkert ind til dem, ingen kan være i fred, ingen går igennem deres hegn undtagen han bliver vanæret. 
88 Etenim cum nos cuiuslibet rei familiaris necessitas ire in publicum coegerit et instante domestica necessitate ex angulo tugurii nostri in forum prosilire contigerit, mox ut stigmata in nobis ordinis sacri aduertunt, acclamatione derisionis ut amentes et fatuos impetunt, praeter illa puerorum quotidiana ludibria, quibus non satis est inferre linguae conuicium, turpia exaggerare scurrilitatum, uerum etiam tergo nos lapidibus insectari non desinunt. (386)  For når hvemsomhelst af os på grund af en familiesag er nødt til at gå ud i det offentlige rum og han skynder sig at gå ud fra vores skurs hjørne i kraft af en hjemlig nødvendighed, så snart de bliver opmærksom på tegnene på vores hellige orden, angriber de med latterliggørende tilråb som vanvittige og tåber; foruden den daglige gøren nar fra børnenes side, for hvem det ikke er nok at komme med sproglige tilråb, at fremføre tåbelige naragtigheder, men de undlader ikke at kaste sten imod os, når vi vender ryggen til. 
89 Quid illud memorem, quod in conturaeliam signi uenerabilis proferunt, quod cum forte competens tempus psallendi signum fidelibus dare compulerit et imminens hora obsecrationis indicium populis facere consuetum poposcerit,  mox ut illectum superstitione mendaci uulgus clangorem tinnientis metalli aure captauerit, in omnem maledictionem et spurcitiara linguam admouere non differt. Ergo non incongrue maledicuntur, qui tanto odio aduersus Dei sortem sequipedas suos informant.  Hvilket minder mig om, hvad de gør for at gøre nar af de hellige tegn; for når gudstjenestens tidsfølge bestemmer, at vi skal give tegn til de troende og den hellige time tvinger os til at give folket det sædvanlige signal, så sker der det, så snart hoben, hvis forstand er vildledt ved løgnagtig overtro, hører klokkernes klang, begynder de at bruge deres tunge til al mulig forbandelse og obskønitet. Derfor er det ikke forkert, at de, der dirigerer deres tilhængere imod Guds folk med et sådant had, bliver forbandet. 
90 Saepe ab eis et incessanter calumniamur causaque religionis eorum saeuitiam ubique perpetimur, adeo ut multi ex eis tactu indumentorum suorum nos indignos diiudicent propiusque sibimet accedere exsecrentur, magnam scilicet coinquinationem  existimantes si in aliquo rerum suarum admisceamur. Vi chikaneres ofte og uafladeligt af dem og på grund af religionen lider vi overalt under deres vildskab, i den grad, at mange af dem bedømmer os uværdige til at berøre deres klæder, og de udstøder forbandelser, hvis vi kommer dem for nær, for de anser det for en stor besudlelse, hvis vi blander os i nogen af deres sager. (jvfr Wolf, side 100f)
91  Cum utique milites Dei ueritatem coram eis magis confessi fuerint quam maledicta iniecerint, ueri Magistri praecepta seruantes quibus olim discipulos informauerat dicens:  'Qui enim me confessus fuerit et uerba mea in generatione ista adultera et peccatrice, hunc et Filius hominis confitebitur, cum uenerit in gloria Patris sui et sanctorum angelorum' (Mark 8,38), quis ille tam uecors est qui laudibus deroget beatorum obuiantium pro defensione iustitiae cultoribus impietatis? Dictum sane fuerat eis:  'Ecce ego mitto uos sicut cues in medio luporam. Estote ergo prudentes sicut serpentes et simplices sicut columbae'. Skønt overalt Guds soldater i højere grad bekender sandheden overfor dem end de udstøder forbandelser over dem, hvorved de adlyder den sande lærers bud, som han engang fortalte disciplene om, da han sagde: "For den, der skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slægt, skal Menneskesønnen skamme sig ved, når han kommer i sin faders herlighed sammen med de hellige engle.« (Mark 8,38) hvem er da han, som er så vanvittig, at han er ligeglad med rosen fra de helgener, som kommer han i møde, og i stedet vil forsvare retfærdigheden hos dem, der dyrker ufromheden? For der blev jo sandelig sagt til dem: "Se, jeg sender jer ud som får blandt ulve. Vær derfor snilde som slanger og enfoldige som duer". (Matt 10,16) 
92  Cuius praecepti sensum hunc esse arbitror, quod immixta gentibus caterua fidelis quasi innocentia praedita ouium truculentiam cogeretur ferre luporum; ac ne segnitiei dediti facilius uersutiis incumberent inimici,  congrue diuinitus admonentur ut essent cum aduersariis fidei oportuna semper cautela subnixi et contra astutias hostium erecti ubique et prouidi, ne prauae doctrinae uerbis illecti protinus corrumperentur sensus eorum et discederent ab aequitate. Jeg tror, at meningen med dette bud er, at når der blandes hedninger ind i de troendes skare, som om den førnævnte uskyldighed hos fårene tvinges til at tåle ulvenes råhed. Og for at ikke den givne langsommelighed des lettere skal opægge fjendens snedighed, formanes de i overenstemelse med det guddommelige til at de altid skal være belejlige og anlagt på forsigtighed og overalt på vagt mod fjendens træskhed og forudseenhed, at ikke de skal hildes yderligere i forkerte læresætningers ord, så deres sanser ødelægges og de viger bort fra ligeligheden. 
93  Porro etiam Xpiani admonentur: Confratribus uestris et domesticis fidei exhibete uosmet ipsos, 'ut Dei ministros in multa patientia, in longanimitate, in benignitate, in Spiritu Sancto, in caritate non ficta, in uerbo ueritatis, in uirtute Dei; per arma iustitiae a dextris et sinistris, per gloriam et ignobilitatem, per infamiam et bonam famam, ut seductores et ueraces, sicut ignorati et cogniti, tamquam morientes et ecce uiuimus'. (2 Kor 6,4)  Fremdeles formanes de kristne også: Jeres medbrødre og troens hjemhørende skal I vise jer for, "som  Guds tjenere på alle måder: ved stor udholdenhed under trængsler, nød, angst, v5  pinsler, fængsel, uro, møje og besvær, søvnløse nætter og sult, v6  ved retsindighed, kundskab, tålmodighed, mildhed, ved Helligånden og ved oprigtig kærlighed, v7  ved sandfærdig tale, ved Guds kraft, ved at bruge retfærdighedens våben til angreb og forsvar, v8  under ære og vanære, under spot og lovord, som vildledere og dog sandfærdige, v9  som ukendte og dog velkendte, som døende, og se, vi lever", (2 Kor 4,6)
94  Et iterum: 'Estote autem inuicem benigni, misericordes, donantes inuicem sicut et Deus in Xpo donauit nobis' (Ef 4,32),  ut uere columbarum sectantes  simplicitatem  eodem intuitu quo uestram proximorum quoque affectetis salutem. De quorum constantia, simplicitate et fortitudine, discretione et prudentia Eusebius Caesa- (387) riensis episcopus rerum ecclesiasticarum historiam texens ait:  'Erant ergo martyres Xpi inter fratres humiles, inter persecutores elati, suis mites, aduersariis terribiles, Xpo subiecti, diabolo erecti'. Og atter: "men vær gode mod hinanden, vær barmhjertige og tilgiv hinanden, ligesom Gud har tilgivet jer i Kristus" (Ef 4,32), så I virkelig kan efterfølge duernes enfoldighed med den samme hensyntagen, som den, hvormed I tragter efter jeres næstes hilsen. Om deres udholdenhed, enfoldighed og mod, forståelse og visdom fortæller Euseb, biskop i Kæsarea i sin kirkehistorie: "Der var martyrer for Kristus blandt de ydmyge brødre, de var hævet op over deres forfølgere, de var milde overfor deres forfærdelige modstandere, de var undergivet Kristus, oprettet imod djævelen". 
95  Sed et Arnobius, de quo supra memorauimus, aliquid huic simile in eodem psalmo disseruit dicens: 'Age ergo et cum pugnantibus pugna; et si auxilium poscis a rege, repugnantem te ostende. Linguae contra te pugnant quas acuunt haeretici sicut serpentes; his et tu esto sicut serpens astutus, et te simplicem ut columbam esse ciuibus tuis, id est, catholicis, solis ostende, ceterum haereticis et cunctis contra ueritatem uenientibus ipsis serpentibus esto astutior. Noli timere. Iussum tibi est a Domino tuo. Tam bona est astutia contra malitiam quam benigna simplicitas circa iustitiam. Occide haereticos et Domini tui spiritali gladio interfice inimicos'. Men også Arnobius, som vi nævnte tidligere, lærer noget tilsvarende, når han udlægger den samme salme. Han siger: "Handl altså og kæmp med de kæmpende; og hvis du kræver hjælp af kongen, så vis dig kæmpende. Ord, der kæmper imod dig, skærper kætterne som slanger; overfor dem skal også du være som snedige slanger, og alene vise dig enfoldig som duer overfor dine medborgere, det vil sige, de katolske, men overfor de øvrige kættere og alle dem, der går imod sandheden, skal du være endog mere snu end slanger. Frygt ikke. Det er befalet dig af din herre. Såvel den gode snuhed imod ondskaben som den velvillige enfoldighed er i overensstemmelse med retfærdighed. Dræb kætterne og slå fjenderne ihjel med din Herres åndelige sværd". 
96  22. Sic nimirum beati martyres Emeterius et Celedonius, cum tradere pro Domino animas anhelarent, tali sese inuicem ad passionem adstantes hortatu impellunt: 'Feriat ubique hostem missilibus suis uibrata confessio et latentem fidei inimicum, ubicumque fuerit, inquiramus'. O incomparabilis magnanimitas et fortitudo admiranda, laudanda atque imitanda sanctorum! Qua, etiamsi torpeat inimicus ac persequi ecclesiam Dei desinat, irrumpere tamen latebram eius et incitare ipsum ad bellum iubemur, ut hostem frigidum strenuus agonotheta accendat, proferat latentem erigatque ad conserenda certamina desidem. 22. Sådan tilskyndede i hvert fald de salige martyrer Emeterius og Celedonius, da de udåndede og overgav deres sjæle til herren, gensidigt hinanden til at udholde lidelsen: "Den sitrende bekendelse dræber overalt fjenden med sine spyd og vi udfinder overalt, hvor det kan ske, troens skjulte fjende". O usammenlignelige storsind og beundringsværdige mod, som må rose og efterligne alle de hellige! Derved befales vi til, skønt fjenden lammes og ophører med at forfølge Guds kirke, dog at gøre angreb mod fjendens skjulested og opfordre ham til kamp, så at en stadig kamp kan udfordre den kølige fjende, drage det skjulte frem og udfordre til at indlade sig på den ønskede væddestrid. 
97  Et quamquam effuso cruore consternatis membris succumbat, feret tamen ad sedem patris captum ex hoste triumphum spiritus belliger uictoriae laurea potiturus, quia in eo uires militis comprobantur egregiae, quod non requisitus ultro se obtulerit palaestrae martyrii, sancta scriptura testante: 'Qui propria uoluntate obtulistis uos discrimini, benedicite Dominum'. (Dom 5,2) 
Israels høvdinge gjorde sig klar til kamp,
      folket mødte villigt frem,
      pris Herren!
98  Si ergo qui zelo caritatis nostrae aduersariis nostris fidelis expugnator occurreret, araia sumeret, ensibus desaeuiret, animam ponere contenderet, nequaquam eum immunem condignis pateremur donariis eiusque liberalitatem largo munificandam beneficio censeremus, quanto potioris gloriae honore ferendi sunt qui obtentu capessendi gratiam regis aeterni, uigore aucti iustitiae, ad obitum quoque resistentes infensis crudeli morte perempti sunt?
99  Ille denique angelus ueritatis et praeco iustitiae, Redemptoris praecursor et nuntius pacis, Baptista (388) Ioannes, cum regem iniquum de stupro Herodiadis commoneret cumque adulterine incestu torum uiolare fraternum inhiberet, ergastulo propter ueritatis professionera detruditur ibique absque ulla fidei persecutione truncatur; nec tali succumbere recusauit dispendio, qui sine dubio nouerat diuino reuelaute spiritu tantundem esse propter iustitiam mori quam pro fidei confessione prosterni. Unde et Dominus uitalia discipulis doctrinae ministrans praecepta sic eos de monte alloquitur: 'Beati qui persecutionem patiuntur propter iustitiam, quoniam ipsoram est regnum caelorum' (Matt 5,10). Et quid aliud ad omnia beatitudinis praemia quam caeloram affectandum est regnum? Salige er de, som forfølges på grund af retfærdighed,
      for Himmeriget er deres. (Matt 5,10)
100  23.    Calumniantur etiam inimici ultroneum ad mortem eorum progressum, quos passim liberalitas regis suum incoli iusserat Xpianismum. Sed praecessit hoc reor exemplum in illis septem fratribus, quos gesta beati Iuliani commemorant, qui ideo quod augustalibus praepollebant natalibus ex decreto principum libere exercebant religionis catholicae cultum; sed tamen in agone sudantem beatum Iulianum cernentes, ilico ad bellum prosiliunt et amore martyrii uoluntarium obitum expetunt.
101  Legitur quoque de Domino in Euangeliis: 'Obfirmauit faciem suam, ut iret in Hierusalem' (Luk 9,51), quod ita sanctus exponit Hieronymus: 'Obfirmatione enim et fortitudine opus est  ad passionem  sponte properanti. Unde et Ezechiel, cui dixerat Deus: «Fili hominis, in medio scorpionum tu habitas, ne timeas; obfirma», (Ez 2,6) inquit,  "faciem tuam. Et dedi faciem tuam aeneam et frontem tuam ferream", ut si forte surrexisset contra eum malleus uniuersae terrae quasi incude durissima resisteret malleumque contereret. De quo scriptum est: "Quomodo confractus est et contritus est malleus uniuersae terrae?"'. (Jer 50,23) Da tiden var ved at være inde, til at Jesus skulle optages til himlen, vendte han sig mod Jerusalem som målet for sin rejse. (Luk 9,51)
Men du, menneske, frygt dem ikke, og frygt ikke deres ord, om så torne omringer dig, og du sidder på skorpioner. Frygt ikke deres ord, og lad dig ikke skræmme af dem, for de er et genstridigt folk. (Ez 2,6)
Jeg gør din pande hård som diamant, hårdere end flint; (Ez 3,9)
Ak, Babylon er lagt øde
      blandt folkene! (Jer 50,23)
102  Idem quoque doctor in supradicto opere quandam euangelii sententiam exponens ait:  'Non est delicata in Deum et secura confessio; qui in me credit debet suum sanguinem fundere. Qui enim perdiderit animam suam in praesenti lucrifaciet eam in future' (Hiero Ep 121,3). Denique Agabus propheta cum uenisset ad apostolos tollens zonam Pauli, alligauit sibi pedes et manus et ait: 'Haec dicit Spiritus Sanctus: Uirum cuius est zona haec sic alligabunt in Hierusalem Iudaei et tradent in manus gentilium. Quod cum audissent apostoli et qui loci illius erant, ne ascenderet Hierosolymam cum  lacrimis precabantur. Tunc respondens Paulus dixit: Quid facitis flentes et affligentes cor meum? Ego enim non solum alligari, sed et mori in Hierusalem paratus sum propter nomen Domini Iesu Xpi.  Et cum ei suadere non possent, quieuerunt dicentes: 'Domini uoluntas fuit, fiat'. (Act 21,10-14) (389) Vi havde været der i flere dage, da der kom en profet fra Judæa, som hed Agabos. v11  Han kom hen til os og tog Paulus' bælte, bandt sine fødder og hænder med det og sagde: »Dette siger Helligånden: Sådan skal jøderne i Jerusalem binde den mand, som ejer dette bælte, og de skal overgive ham i hedningers hænder.« v12  Da vi hørte dette, bad både vi og folk dér på stedet Paulus om ikke at rejse op til Jerusalem. v13  Men Paulus svarede: »Hvorfor græder I og gør mit hjerte bedrøvet? Jeg er ikke blot rede til at blive bundet, men også til at dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld.« v14  Da han ikke kunne overtales, blev vi rolige og sagde: »Herrens vilje ske!« (Apg 21,10-14) 
103  24. Sic namque et felicissimus Felix cum fideli relatu persecutionem catholicorum, quae apud Gerundam Hispaniae urbem confinem Galliae gerebatur, comperiret crudeliterque ecclesiam Dei ibidem a paganis infestari cognosceret, extemplo litteraturae liberalis studium derelinquens, quod in Caesarea Mauritaniae positus excolebat, praepeti nauigatione aequore transmisso praedictum oppidum adiit ibique martyrium, quod patriae suae deerat, deuotus miles Xpi triumphabiliter consummauit.
104  Sic sanctus Sebastianus, sic beatissimus Thyrsus, sic electus Adrianus, sic lustus et Pastor, sic Eulalia uirgo Barcinonensis, sic Babilas pontifex multique alii sponte se obtulerunt et coronati sunt. Et idcirco, ut quidam sapientium meminit, 'inter primas dignitates regnorum caelestium sunt ponendi qui ad passionem uenerunt non quaesiti, et excellentis uoti est inter tormenta prosilire ubi non est criminis latuisse'.
105  25. Sed in ueritate crimen esse fateudum est latitare, si uirtus excellentis meriti est ultro procedere quando fidei nostrae confessio praedicationem exigit et testimonium postulat. Nam si audito uerbo ueritatis fidem incredulus non accommodet magisque exprobret euangelizanti quam credat, cum sit ante cognitam ueritatem inculpabilis, fit postmodum sanctae praedicationi obnoxius, quia non potent de ignorantia se excusare, ubi ueritas elucubrata respondent, Domino et magistro testante: 'Mementote sermonis mei quem ego dixi uobis: Non est seruus maior domino suo. Si me persecuti sunt, et uos persequentur; si sermonem meum seruauerunt, et uestrum seruabunt. Sed haec omnia facient uobis propter nomen meum, quia nesciunt eum qui misit me. Si non uenissem et locutus eis non fuissem, peccatum non haberent; nunc autem excusationem non habent de peccato suo'. (Joh 15,20-22)  Husk det ord, jeg sagde til jer: En tjener er ikke større end sin herre. Har de forfulgt mig, vil de også forfølge jer; har de holdt fast ved mit ord, vil de også holde fast ved jeres. v21  Men alt det skal de gøre mod jer på grund af mit navn, fordi de ikke kender ham, som har sendt mig. v22  Var jeg ikke kommet og havde talt til dem, havde de ikke haft synd; men nu har de ingen undskyldning for deres synd. (Joh 15,20-22)
106  26. Obiciunt etiam aduersarii corporum eorundem corruptionem. Sed, quaeso, respondeant quid obest caelesti iam praemio coronatis, quasi illi carnis affectarint honorem, qui uere nouerant perlatam olim mortalibus legem, qua dictum est Adae: 'Puluis es et in puluerem redigens' (Gen 3,19) aut per supplicia tyrannorum, quibus datum est corpus occidere, quandoque finem accipere, quia 'omnis caro fenum et omnis gloria eius quasi flos agri' (Es 40,6). Et cum omnem dicit, nullius carnem ex humano semine orientem reliquit, et licet audacter, dicam tamen, non patriarcharum, non prophetarum, non apostolorum, non martyrum.
107  Legant apostolorum actus qui ista sornniant, et inuenient, testante Petro, Dauid illum a Deo electum et secundum cor suum fidelissimum seruum sepul- (390) turae corruptionem esse perpessum, iis uerbis apostolo disserente: 'Uiri fratres, licet audacter, dicam de patriarcha Dauid quia et defunctus est et sepultus est; sepulchram eius est apud nos usque in hodiernum diem et caro eius uidit corruptionem'. (Apg 2,29)
108  Considerent patriarcham Iob uermibus scatentem et Lazarum euangelicum ulcerosum prae foribus purpurati diuitis mendicantem; percurrant ceterorum sanctorum ad instar siderum caeli diuersarum uictoriarum fulgentia gesta et insultet, si audet, sacrilegus eorum putrida membra doloribus tormentorum poenisque consumpta. Sed haec temporalis corruptio corporum in nullo detrimentum infert animabus sanctorum; quae tamen incolumis materies carnis prodesse non poterit in future iniquis. 
109  Nam cur uana sollicitudine de corporum integritate distenderentur, qui uere nouerant omnem temporalem salutem etiam cum ipso mundo perire et illam protoplasto Adae sententiam mortis collatam generaliter cunctis mortalibus congruere: 'Puluis es et in puluerem reuerteris'? Sancti etenim qui expertes eius legis non sunt, quod in terra sua, id est, Hierusalem caelesti, duplicia nacturi sunt praemia, non magnopere corporalem pensant iacturam, quoniam ueraciter in illa generali hominum resurrectione de quibuscumque labefactationibus, locis, antris et speluncis seu ex aliorum elementorum abditissimo sinu, quo dilapsa cadauera perierint, in temporis puncto reddenda et reintegranda ex legali auctoritate cognoscunt et credunt, ut ipsi quidem sancti duplici praemio congaudentes bina confusione conterant impios ac peccatores.
110  27. Unde obsecro uos, o sancti fratres nostri et sorores in Xpo beatae, ne stultorum assertionibus exturbemini aut coniecturis creduli nescientium aliquo saltim scrupulo, quod absit, contra Dei milites moueamini. Hi sunt enim qui piae religionis ardore non compunguntur et idcirco non solum ueritati fauere non possunt, uerum etiam fidem sanctam, quam leuiter et non alto credulitatis fundamento cordibus gerunt, defendere nequeunt, magis derogantes si propter illam quis ultroneus moriatur quam dolentes si ab ea plures recedendo laqueum praeuaricationis incurrant. 
111  Et hinc ad sacrilegium impietatis facile prolabuntur, dum quod a Deo iustificatum est isti condemnare non to uereantur plebs sine disciplina, de quibus scriptum est: 'Et impie agent impii neque intelligent omnes impii' (Dan 12,10); qui ut sal infatuatus a coetu catholicorum foris proiciendi et ab omnibus conculcandi ac uelut nemus (391) infructuosum securi euangelica praecidendi igni perpetuo deputandi sunt.
112  28. Pensandum est, fratres, cui dispendio subiacebit qui tantae uictoriae laudem infamare non metuit, qui tot uirorum triumphis obuius uenit. Illi quidem praedicationis apostolicae non immemores non erubuerunt testimonium Domini nostri Iesu Xpi et ueritatem sancti euangelii ad confusionem impii doctoris et cultorum eius palam proferre, quem unum et magnum ex pseudoprophetis ore dominico olim per euangelium denotatis esse cognouerant, dum cauta circumspectione apostolos intentos fore iuberet dicens: 'Uidete ne quis uos seducat. Multi enim pseudoprophetae uenient in nomine meo et seducent multos'. (Matt 24,4f) 
113  Et nos formidine amittendi temporalem honorem, quos martyres non colimus, haereticos protestamur. Uae illis qui ista sectantur, uae eis qui bonum putantes malum et lucem conuertentes in tenebras, quod patulis refutarunt blasphemiis occultis etiam conuiciis insequuntur, ne debita eis reuerentia exhibeatur, qui contumaciori spiritu contra inimicum fidei ore blaspheme uenientes digna ultione consumpti sunt, ac ne ceteri ad huiusmodi palaestram discurrant, schedulis anathematum per loca uaria damnari iubentur. 
114  Si ergo ab iis Dominus abstrahit praemium, eo quod apertum et spontaneum aduersus hostem religionis gesserint bellum, quanto longius aberunt ab aeterni regis consortio qui id occultis murmurationibus timore carnis depressi quotidie agunt? Numquid ori nostro haec praedicatio deest? Numquid uacua est catholicorum professio tali praeconio?
115  29. Resistendum est igitur omnino iustitiae aduersariis et nullatenus pro defensione ueritatis corporalis interitus differendus. Merito namque hoc ab illis exercitatur, qui aucta uirtute magnanimitatis diuinitus illustrati sunt uberioremque pensant certaminis fructum quam securae confessionis profectum, non interim penitus imbecillia contemnentes ecclesiae membra, quia scriptum est: 'Spiritus quidem promptus, caro autem infirma' (Matt 26,41). Nec uiolenter ad hoc stadium pertrahendi sunt qui caelitus non compuncti sunt; scriptum est enim: 'Qui potest capere capiat' (Matt 19,12), et iterum: 'Eligentur et dealbabuntur et quasi igne probabuntur multi' (Dan 12,10), non omnes. 29. Man bør altså i det hele taget modstå modstanderens retfærdighed og på ingen måde udsætte kroppens undergang af hensyn til forsvar for sandheden. For det er velfortjent, at dette øves af dem, som med øget storheds kraft er guddommelig oplyst og som tænker på en yppigere frugt af væddestriden end en sikker bekendelse, slet ikke på den måde, at de i dårskab foragter kirkens medlemmer, fordi der står skrevet: "Ånden er redebon, men kødet er skrøbeligt". (Matt 26,41) Heller ikke skal de mennesker drages hen til dette stadium med vold, som de himmelske ikke stikker; (?) der står nemlig skrevet: "Den, der kan fatte det, han fatte det" (Matt 19,12), og atter: "Mange skal blive lutret, renset og prøvet". (Dan 12,10). Altså, mange, ikke alle. 
116  Quamobrem terminis donorum, quae Deo dispensante unusquisque sibi inesse cognoscit, contentus sit nec supra mensuram collati muneris quisquam temere conatum extendat. Hinc congruit ut qui se destitutum uiribus ad proeliandum non ignorat et minus posse proprio iudicio considerat, aciem hosti non paret, e regione sponte prae- (392) parantibus non resistat, ut quem non habent certamina expeditum pauorque bellandi efficit timidum, hunc iusta non inueniat detractionis ultio puniendum, quoniam scriptum est: 'Omne uerbum otiosum quod locuti fuerint homines, reddent de eo rationem in die iudicii' (Matt 12,36).  Derfor, grænsen for de gaver, som af Gud er givet, skal enhver være klar over, at han har, og være tilfreds og ingen skal i dristighed prøve at gå ud over det mål, der er givet ham. Hertil svarer, at den, der er udtømt for kræfter til at gå i slag, ikke skal være uvidende om det, men mene, at han kan mindre efter sin egen bedømmelse, ikke gøre klar til fjendens slagorden, ikke modstå dem, der umiddelbart forbereder sig ud fra området, så de ikke er beredete til væddekampen, og angst for at føre krig udvirker frygt, derfor vil man ikke finde ud af, at det skal straffes, at man trækker det ud til det sidste, eftersom der står skrevet: "På dommens dag skal mennesker aflægge regnskab for ethvert tomt ord, de har talt" (Matt 12,36) 
117  Quod si omnis uaniloquus condemnandus ueniet in iudicium, qua sententia punietur infamator sanctorum? Qui enim sui non imperitus grandia non exequitur, gradientibus ad celsiora non aduersetur, haereatque imis et solo procliuibus qui nequit meditari sublimia, ut est illud apud Salomonem: 'Altiora te non inuestigaueris et profundiora ne exquisiueris'. Et consequenter Cato infert philosophus:
       Quod potes, it tempta operis, ne pondere pressus
       Succumbat labor et frustra temptata relinquas.
For hvis enhver, der taler et tomt ord, kom for dommen, hvad mening ville det så give at straffe den, der vanærer de hellige? Hvem er der nemlig, som ikke følger sin store uerfarenhed, som ikke hurtigt vender sig til det spøgefulde, oog 
118  30.    Certe si quosdam palam quae sancta sunt profitentes infernus tenet,  multo magis qui in abscondito ueritatem praedicant claustra possident   inferorum,   quia si oberit palaestricum luctamen iustitiae assertoribus, profecto nihil  proderit clam ueritatem fatentibus. Et quae mens religiosa hanc insaniam credat, ut ex eo in opprobrium ueniat ueritas reprobans malum, ex quo non uiolenter trahimur ad gentilicium malum,  et inde ipsa iustitia martyriale non habeat praemium quae in auctorem sceleris patulurn infert conuicium, unde libenter a cultoribus eiusdem uatis inter regni eorum priuilegia fidei Xpianae sinimur gestare uexillum?
119  Quasi eorum patientiae sit deputandum quod inter ipsos sine molestia fidei degimus, et non potius diuinae dispensationi sit referendum, quae patriarchas,  propbetas  et  apostolos sues inter feritates gentium conseruauit, honoribus extulit,   dignitatibus sublimauit; qui etiam pia promissionum spe discipulos consolans ait: 'Ecce ego uobiscum sum omnibus diebus usque in consummationem saeculi'.
120  Quapropter non huius impiae gentis beneficio, in cuius ditione nostro compellente facinore sceptrum Hispaniae post excidium et euulsionem regni Gothorum translatum est —quod felicissimo fidei Xpianae pridem cultu pollebat, uenerabilium sacerdotum dignitate florebat et admirabili basilicarum constructione fulgebat—, sed gratia Redemptoris sui et eius assiduo comitatu ecclesia custodiri meretur, qui dixit: 'Sicut lilja inter spinas, sic amica mea inter filias' (Højs 2,2), et iterum: 'In medio nationis prauae et peruersae, inter quos lucetis sicut luminaria in mundo'. (Fil 2,15) (393)  Derfor, det er ikke i kraft af dette ugudelige folks velsignelse, i hvis herredømme Spaniens scepter er lagt, da vi var blevet besejret efter drabet og uddrivelsen af det gothiske kongedømme -- det kongedømme, som tidligere kunne dyrke den lykkebringende kristne tro, og hvis ærværdige præstedømme blomstrede med værdighed og strålede med beundringsværdigt udførte kirker --, nej, det er takket være kirkens forløser og hans ledsagende hjælper, kirken, at den fortjener at bevares, han, som siger: "Som en lilje mellem torne, således er min veninde mellem kvinder", og igen: "Midt i et forkvaklet og forvildet slægt, hvorindi I lyser som lamper i verden". 
121  31. Sed nouerint ipsi, qui haec obstinata mente de martyribus Dei sentiunt impurisque linguis gloriam sanctorum mutilare non uerentur, quod cum eisdem sanctis causas in futuro examine sunt acturi, et nisi fructuosa praecesserit satisfactio, rationem ante tribunal Domini reddituri. Nam qua fronte clarificatum gloria passionis tunc uultum eorum aspiciet in contubernio regis aeterni ob meritum constantiae glomeratorum, quos hic tantis impetiit blasphemiis, tantis lacerauit opprobriis tantisque affecit iniuriis?
122  'Tunc utique cum iusti in magna constantia aduersum eos adstiterint, qui se angustiauerunt et gloriam martyrii eorum non coluerunt et qui abstulerunt labores eorum, reor, uidentes turbabuntur terrore horribili et mirabuntur in subitatione insperatae salutis dicentque inter se, paenitentiam agentes et prae angustia spiritus gementes: Hi sunt quos habuimus aliquando in derisum et in similitudinem improperii. Nos insensati uitam illorum aestimabamus insaniam et finem illorum sine honore. Ecce quomodo computati sunt inter filios Dei et inter sanctos sors illorum inuenta est'. (Visd 5,1-5)
123  32. Uellem responderent mihi Xpi militum derisores utrum amor mortis eos ad mortem perduxerit an non magis oblectatio paradisi, ut aeternae mortis euaderent incendia, ad supplicium ire coegerit. Quantum reor, nullus responderet quod intuitu moriendi obitum expetierint sancti, sed ut per temporalem interitum ignes euitaient perpetui leti. Quapropter eos incunctanter eadem remuneratio nihilominus consequetur, quae fuit causa moriendi, non quae extitit uoluntas moriendi.
124  Unusquisque ergo eorum quod uult credat, dicat uel sentiat; me tamen ea pars firmum obtinet defensorem, quae cum summa reuerentia eorum cultum ueneratur et extollit honorem, ibique fidelem sub testimonio Domini nostri Iesu Xpi dono assensum, ubi eorum praecipuis titulis sublimatur tropaeum. Quapropter in posterorum notitiam hunc decreui manere tractatum, ut qualem de dominorum meorum tulerim agone iudicium et aetatis nostrae uulgus nouerit et futurum.
125  33. Uos autem, uiri fratres, credite mecum, immo cum omnibus pie religioseque beatorum certamina uenerantibus credite beatos esse martyres talia exequentes et feliciores animas sub eorum testimonio morientes. Armate credulitate fidei pectora uestra, soluite diuinis laudibus ora summique Redemptoris beneficia extollentes praeconate et dicite: Moriantur animae nostrae morte i< u>storum et fiant nouissima nostra horum similia.  33. Men I, kære brødre, tro mig, ja tro sammen med alle de salige, der fromt og andagtsfuldt ærer deres væddestrid, tro, at de salige var martyrer, der udførte disse gerninger og døde med lykkelige sjæle under deres vidnesbyrd. Rust jeres bryst med troens tillid, 
126  Qui dat lassis uirtutem et iis, quibus nullae suppetunt (394) uires, potentiam potenti dextera roborat in certamine, det mihi ut usque ad mortem pro eo fortiori anirao cum his militem, qui perfecto desiderio in eius amorem exaestuant, quia non erit immunis coram Domino intentio quae pro u erit ate exeritur ueque ullatenus repudianda mors quae pro iustitia irrogatur'. In tali igitur conflictu laudatur Xps, detestatus remanet hostis iniquus atque sub eadem professione necem excipit furibundam miles strenuus.
127  34. Ideoque non solum ii qui talia confitendo sub ictu gladii ceciderunt digno praeconio celebrandi sunt, uerum etiam illi digna laude efferendi qui talium laudibus oblectantur, quia cum martyrum gloriae passionibus acquisitae recoluntur et beatorum certamina edita reserantur debitusque honor martyribus redditur ac piae mentes exemplorum incentiuis armantur, etsi martyrium nequeant adipisci, ad participium tamen merebuntur honorandorum praemiorum promoueri, ut quorum adscribi triumphis cupiunt conscientiae uoluntate, non imparem sumant ex deuotione mercedem.
128  Nam si pessimis factis animum accommodare peruersitatis est, quomodo optimis communicare non est uirtutis? Et cum Deus omnipotens iudicem se non solum factorum, sed etiam uotorum insinuet, cur piissimum in martyribus semper uotum intentum non conciliet gaudia beatorum, sancto Dauid approbante: 'Mihi autem nimis honorificati sunt amici tui, Deus' (Sl 138,17), et iterum: 'Qui uos diligit, me diligit, et qui uos recipit, me recipit'? (Matt 10,40)
129  35. Ipsi denique sancti corpora sua gladiis offerentes perennem animarum incolumitatem capessunt, et acquirentes sibi in regno Xpi electorum consortium relinquunt nihilominus persecutoribus aeternae poenalitatis incendium. Quia licet scriptum sit: 'Posuerunt mortalia seruorum tuorum escam uolatilibus caeli, carnes sanctorum tuorum bestiis terrae. Effuderunt sanguinem eorum uelut aquam in circuitu Hierusalem et non erat qui sepeliret' (Sl 78,2f), tamen ad puniendum saeuitiam eorum occurret qui ista fecerunt, non ad derogationem uirtutum proueniet eorum qui talia sustinuerunt, ut ea ipsa crudelitas cumulum perditionis lictoribus augeat, martyribus uero sanctis praemium sempiternae felicitatis acquirat. Nam quamuis haec obtutibus hominum dira et aspera uideantur, tamen 'pretiosa est in conspectu Domini mors sanctorum eius'. (Sl 115,15) 
130  36.    Uos autem,  fratres et sanctae in Domino Iesu Xpo sorores, (395) gaudete et exultate, quod manipulos messis uestrae in horreum Domini recondendos iam praemisistis. Iam fractus seminis uestri Sion illa beata ciuitas habet; illa pacis uisio Hierusalem caelestis domesticos cognationis uestrae in pace suscepit. Pergite securi, properate exultantes. Itui uestro nullus aduersari quibit, nullus contradictor adsistet, peruenientesque ad patriam, procedet in occursum uestrum non solum illa cohors sanctorum qui nuper coronati sunt, uerum etiam cetera turba electorum, quorum consortio isti nouicii martyres adnumerati sunt.
131  37. Ergo libet mihi, fratres, paululum iucundantis more loqui uobiscum; et pro caritate sufferte uerbosum, quem ex dilectione Xpi cernitis in laudibus uersari sanctorum, quoniam ut meritorum meorum euaderem debitum et beatorum adipiscerer intercessionis suffragium, hoc opus uictoriis dedicans martyrum decreui appellare Memoriale sanctorum, ut ex quo uinctis compatimur et Dei amicos ueneramur, saltim eorum patrociniis adiuuemur. 
132  Dicitur enim in psalmo: 'Mihi autem honorificati sunt amici tui, Deus, quia ualde confortatus est principatus eorum' (Sl 138,17). Quamobrem, fratres carissimi et sorores beatae, iubete me uestris admitti tripudiis, quem non sinit abesse talibus gaudiis huius confessio operis, nec inuida affectatione uobismet solummodo uindicetis sanctorum patrocinia martyrum, quos nostis pro totius ecclesiae membris subisse discrimina passionum.
133  Sed quare ego diutius his gaudiis immorari delector, quasi uestrum sit nostro satisfacere optatui? Certe ut saltim non sine consultu uestro adsint nobis Dei testes in tribulatione quaesiti, qui generaliter pro grege catholico coram Patre et angelis eius manent solliciti. Itaque et uestri et nostri sunt; ex uobis carne prodierunt, sed nobiscum uno baptismatis fonte renati sunt. Nihil est quod de eorum gloria uobis priuatim uindicetis, quia omnes in Xpo unum sumus. Nam et nos quosdam ex illis ad proelium incitauimus, et si ipsi pugnare desiuimus, arma tamen quibus militarent suggessimus, quosdam uero ex consanguineis inter ipsos martyres in caelum praemisimus. 
 

For også vi har tilskyndet nogle af dem til væddestriden, og selv om vi selv har undladt at kæmppe, har vi dog forsynet dem, der skulle kæmpe, med våben, dem, som vi af vore blodsbeslægtede sendte i forvejen til himlen ind blandt martyrerne. 

134  Paulum loquor leuitam egregium, carne nobis connexum, et Sanctium auditorem nostrum, qui secundo conflictu post beatum Isaac perrexit ad Xpm. Sed numquid soli de perfectione eorum gloriabimur, quia quos informauimus, quos fratres habuimus, uicisse uidemus? Sit commune omnibus gaudium, sint cunctis indiscrete fruenda felicium monumenta uirorum. Misceamus utrique uota et paribus studiis laudum Deo persoluamus libamiua, cuius dono reddita sunt uobis inoliti temporis felicia saecula, quibus olim tempestatibus persecutionum crebrissimis Xpiana  ecclesia lapides in illius caelestis Hierusalem coaptabat (396) digniter structuram ad Dei gioriam; cuius munere pugnant sancti et uincunt, oppetunt mortem et uiuunt, cuius gratia roboratur constantia martyrum, cuius uirtute quidquid saeuitia protulit impiorum uirili animo praegrediuntur; 'quia non sunt condignae passiones huius temporis ad superuenturam gloriam, quae reuelabitur in eis' (Rom 8,18), nec pendunt quo mortis genere hanc uitam amittant, quandoquidem per huius defectum perennis regni felicitatem expectant.
135  38. Uerum quia semper laudabilis est mediocritas faciliusque lectorem oblectat succincta breuitas quam fastidiosa prolixitas, ideo finali claudendus est limite liber, ne praeter unam et summam incultionis suae absurditatem, altum parturiat meditautibus ex longa uerbositate languorem.
136  Hinc uos instanti iam uoluminis termino, o corona sanctorum, ego ipse licet indignus uestri laudator Eulogius postulo ut hoc opus uobismet ipsis probatum efficiatis, acceptum sanctificetis, sanctificatum Deo libetis neque inordinatam narrationis eius seriem pensetis, sed uelle meum potius quam posse considerantes uoluntatis uotum, non impossibilitatis remuneremini defectum, quia ideo primitias huius commentarii prae omnibus philosophis patriae nostrae uobis offerre curaui, ut eius obtentu uestrum habeam patrocinium uestroque interuentu omni caream uitio, quo Dominum contra me pro peccatis offensura merear et nunc et in aeternum inuenire propitium. 
137  Et licet inde grauioris culpae me obnoxium conscientia mea remordeat, quia res praeconabili stylo ad posterorum notitiam ordinandas temere infecerit eloquii mei inculta barbaries, tamen ex eo tanti deliquii remedium adipisci spero, ex quo omnem uim suam breuitas ingenii nostri in laudem uestram expenderit; sed et susurrationibus maledicorum obuius ueniens, acies perfidorum prostrauit, fundamenta subuertit, uires confregit. 
138  Ac ueluti canes, qui ardentissimo zelo pro dominis suis saepe rixare non desinunt, eo amplius in importunis latratibus exacerbantur, quo forte impugnatoris fuerint uerbere lacerati, ita nos licet asperrimi temporis angustia coarctemur et imminentibus periculis obruamur, nullatenus tamen linguam de uestris laudibus abstraximus aut de perfidorum insectatione cessauimus. Haec nos quadam spe cogunt laetos existere et de clementia boni parentis confisos manere.
139  Et idcirco non me desperare faciet oratio inculta et uilis oblatio muneris huius de obtentu gratiae Redemptoris, quia plus coram ipso uotiuum noui ualere affectum quam segnem affluen- (397) tiam munerum. Quapropter iterata supplicatione uos quaeso, milites Dei, bellatores egregii, testes idonei, martyres Xpi, consortes regni perpetui, ut me hic fideli seruitute Deo iungatis et post debitam pro sceleribus in futuro examine ultionis sententiam a me auferatis, ut qui liber Memoriale sanctorum a nobis appellatus uestrorum actuum gloriosam memoriam praeconatur, memoriam meam coram tribunali futuri iudicis fauore suae acceptionis in sortera ouium praescribat, quo a laeua in partem dexteram demutatus pii Redemptoris aspectibus sine confusione merear perfrui nulloque praepediente reatu illi coetui connumerari promerear, cui idem Redemptor pia uoce dicturus est: 'Uenite, benedicti Patris mei, percipite paratum uobis regnum a constitutione mundi' (Matt 25,34) .

Noter:

n34:  Nos lineas aliquot iustis de causis dempsimus, nam quae illo tempore ad detegendam sectae abominandae turpitudinem erant necessaria, nunc piorum aures poterant offendere' Morales

n75:  Udgiverne henviser til 2 Tim 2,17: Vulgata har følgende: 2:16 profana autem inaniloquia devita multum enim proficient ad  impietatem  2:17 et sermo eorum ut cancer serpit ex quibus est Hymeneus et  Philetus  2:18 qui a veritate exciderunt dicentes resurrectionem iam  factam et subvertunt quorundam fidem. Dansk oversættelse: "Hold dig fra den ugudelige, tomme snak, for de vil komme længere og længere ud i ugudelighed, v17  og deres lære vil brede sig som kræft. Til dem hører Hymenæus og Filetus, v18  som begge er kommet bort fra sandheden ved at påstå, at opstandelsen allerede har fundet sted, og de nedbryder troen hos mange".

n82:  Colbert parafraserer de følgende celler således: "Quoting Zacharias 13:2-3, he says that if Mohammed still lived it would be better to destroy him than to let him destroy so many peoples. The destruction of Mohammed which Eulogius speaks of is the ruin of his doctrine by means of the "sword of faith," more than his personal death". Her bliver der altså ikke tale om, at Eulogius vil mene, at man sådan direkte skulle have slået Muhammed ihjel. Men spørgsmålet er, om det ikke netop er det, han mener. Dels siger Zak 13,3 ret direkte, at forældre vil dræbe deres børn, hvis de profeterer løgn i Herrens navn. Dels er argumentationen i #83 uforståelig, hvis der ikke er tale om direkte at dræbe; det er jo, hvad der menes med at fjerne smitten; hvis man "kun" anvender "troens sværd" fjerner man ikke nogen smitte. Og endelig går argumentationen i #83 (vistnok) på, at når man tidligere, dengang man som kirke havde magt, kunne dræbe modstanderne, hvor meget mere må man så ikke nu, hvor man ikke har magt, i hvert fald sætte sig åndeligt til modværge!